Gjertrud Jonassen har gjennom et langt yrkesliv engasjert seg for barnas stemme i skilsmissesaker. I tillegg til å ha jobbet i 12 år som spesialpedagog i barne- og ungdomspsykiatrien i Tromsø og Skien, har hun jobbet som avdelingsleder ved at barnepsykiatrisk behandlingshjem, og som assisterende styrer ved et ungdomshjem i barnevernet. Foto: Karoline Galland
Motstemmen:
«Barnas advokat»: – Barn trenger grenser
Tekst: Madeleine Mellemstrand
- Oppdatert: 3 dager siden
Hvem: Gjertrud Jonassen
Yrke: Pensjonert førskolelærer, spesialpedagog, familieterapeut og mekler ved Grenland familievernkontor. Forfatter av boken Min skilsmissebok
Bosted: Skien
– Som en stemme i samfunnsdebatten har du snakket om temaer som for mange kan være vanskelige. I avisen Varden skrev du blant annet at mange par gir opp for lett i dag. Hva legger du i det?
– I samtaler med par opplevde jeg noen ganger at de ga opp for lett. Hverdagsutfordringene var store, og det ble lite tid til parforholdet. Økonomien var stram, og det var mye stress med å få hverdagen til å gå opp. Å få barn var ikke like rosenrødt som de hadde forestilt seg. Da kom forskjellene tydeligere frem og dagene ble preget av krangler, arbeidsfordeling og barneoppdragelse. Sexlivet ble en salderingspost. Noen forelsket seg i andre. Noen tenkte at det var bedre å klare seg alene med barna på halv tid. Disse parene kunne prøvd å holde ut litt lenger. Til småbarnsperioden var over.
– I samme avis skrev du at «Foreldre som aldri sier nei til barna, gjør seg selv en bjørnetjeneste». Er foreldre for milde i sin barneoppdragelse i dag?
– Jeg har møtt mange foreldre som har strevd med barneoppdragelsen. For mange har det vært vanskelig å finne den gylne middelvei mellom den gammeldagse veldig strenge autoritære oppdragelsen og den utflytende milde oppdragelsen nesten uten grenser. Men barn trenger grenser. For sin egen del og for å fungere sammen med andre. Det mest utfordrende for barn er om oppdragelsen er inkonsekvent og uklar. En dag er noe lov, en annen dag er det det ikke. Foreldre bør lage noen klare regler som gjelder uansett. Og barna må lære å tåle et nei og at foreldrene setter grenser. Hvis ikke kan barna fremstå som små monster som er vant til å få viljen sin uansett. Samtidig skal barna lære å forhandle og lære at foreldre kan ombestemme seg om argumentene er gode nok. Slitne foreldre kan lett ha et automatisk nei uten å ha tenkt seg nok om. Da kan barnas argumentasjon komme godt med.
Jeg vet at renta er høy og alt stiger, men jeg vet også at folk bruker jævlig mye penger på materielle ting.
– I flere år har arbeidet ditt handlet om å løfte frem uhørte stemmer i forbindelse med samlivsbrudd, – nemlig barnas stemme. Du har utviklet et meklingssystem som inkluderer barn, og blitt tildelt tittelen «Barnas advokat». Hva det viktigste man kan lære et barn?
– Hvis barn ikke lærer følelsesregulering, kan de lettere ty til vold, fordi de vil få bort den ekle følelsen de ikke vet hva er. Foreldre må lære barna å sette ord på følelsene sine, og lære dem å kjenne etter hva følelsene er. Barn bør lære dette tidlig, for da blir det enklere for dem når de blir større. Da kan de gå til sine nærmeste personer og sette ord på hva de føler hvis noe er vanskelig, fremfor å hyle, slå eller utagere. Det er kjempeviktig at foreldre møter barna på følelsene sine. Hvis et barn er lei seg, ikke sett det foran en skjerm. Møt barnet, favn om det, trøst og hold rundt. Slik lærer barn følelsesregulering. Det er foreldrenes ansvar, alt kan ikke skyves over på pedagogisk personale i barnehage eller skole, sier hun og fortsetter:
– Samtidig må ikke foreldre sy puter under armene på barna. Når barn blir eldre, vil de oppleve motgang i livet. Da må de lære å tåle avvisning, at de ikke er i sentrum hele tida, eller at de ikke blir valgt. Sånn er livet. Møt barnet og si at det skjønner du. Man skal ikke alltid aksjonere på alt hele tiden. De må tåle litt. Det er ikke alt som er mobbing eller utestenging.
– Du traff en nerve hos mange da du rådet foreldre som befinner seg i tidsklemma til å jobbe mindre. Hva tror du provoserer så mye ved det utsagnet?
– Mange tenker sikkert «Ja, det kan du si». Men jeg mener at dersom du har råd til det, så jobb mindre når barna er små. Hvis det er to foreldre, så trenger ikke begge stå i full jobb eller å gjøre karriere samtidig. Karrierejag, oppussing og kredittkortferie er det som gjør at folk går fra hverandre. Jeg kan ikke skjønne hvorfor man ikke kan beholde det gamle furukjøkkenet, dra på ferie til bestemor eller i sin egen hage. Man trenger ikke være med i det forferdelige hamsterhjulet. Jeg vet at renta er høy og alt stiger, men jeg vet også at folk bruker jævlig mye penger på materielle ting. Det går an å klare seg med mindre.
– Hva er den største feilen foreldre gjør i dag?
– For de fleste foreldre har døgnet for få timer til alt som skulle vært gjort. Oppussing er Norges nasjonalsport. I tillegg skal barna fra de er ganske små delta på ulike fritidsaktiviteter. Dette blir det stress av. Jeg kunne ønske at folk senket kravet. Mange foreldre strever med å sette grenser for barnas skjermbruk, og fagfolk har tatt til orde for at skjermbruken har ført til mer kroppspress og mobbing. I dag er det altfor mange barn som ser på skjerm, ofte alene. Det blir kaos for dem. Les for barna, ikke la de sitte foran skjermen. For guds skyld. Les helst hver dag. Det gir kontakt, det utvikler språket og er en stor gave til barna. Foreldre bør også bry seg mindre om rot. Lek med barnet, det er alt de ønsker. Rydd etter barnet har lagt seg.
Les for barna, ikke la de sitte foran skjermen. For guds skyld.
–Du har skrevet barneboka «Min skilsmissebok» som handler om å ha skilte foreldre. Ifølge forskning er barn involvert i nesten halvparten av alle skilsmisser i dag. Hva bør foreldre gjøre – og absolutt ikke gjøre – under en skilsmisse?
– Et brudd er en superkrise for de aller fleste, og mange er på utsiden av seg selv. Ingen er flinke til å skille seg, og barna ser jo at foreldre er sinte eller lei seg. Ikke involver ungene i konflikten. Men forklar barna følelsene. Ta også barna med på mekling, gjerne fra de er fem år. Noen synes kanskje det er drøyt, men jeg har god erfaring med å ha femåringer med på mekling. Ikke involver ungene i et nytt forhold for tidlig. Og flytt ikke sammen med ny partner for tidlig. Steforeldre skal ha en tilbaketrukket rolle, og jobbe for å bli en god venn og støttespiller for barnet. Hvis det skjer for raskt, skapes steforelder-monsteret. Det må være færrest mulig forandringer på en gang, fordi barnet har mer enn nok med å håndtere bruddet mellom mor og far.
– Har du et råd til foreldre, for å forhindre at familievernkontoret blir fylt opp av par som ønsker å gå fra hverandre etter sommerferien?
– Vi opplevde stor pågang på familiekontoret etter sommerferien. Det hadde kanskje noe med forventningene til ferien å gjøre. Noen hadde lagt lista for høyt; for dyr ferie, for mye tid sammen og dårlig planlegging. Det viktigste rådet er å planlegge nøkternt. Lag en ferie etter lommeboka. Kredittkortferie straffer seg til høsten. Barn trenger ferie fra hverdagens stress, men trives best med opplagte foreldre. Ferie i nærområdet er mer enn nok for mange. Og det er fint at de voksne gir hverandre litt alenetid; til å sove lenge og til å gjøre noe på egen hånd.
Artikkelen er fra utgave nr. 4 av Gatemagasinet MOT 2024
- Publisert: 02.10.2024
- Oppdatert: 18.11.2024
