Gatemagasinet MOT

Atle Håland, Jan­ne Bøh­mer Kil­ling­stad, Michel­le Alex­and­ra Muren, Arild Knut­sen er alle i For­enin­gen for human rus­po­li­tikk. Her avbil­det på Aren­dal­s­uka.

Etterlyser rusmiddelanalyse og lokallag for rusbrukere på Sørlandet

For­enin­gen for human rus­po­li­tikk øns­ker at rus­bru­ke­re skal bli spurt, hørt og tatt på alvor. I Aren­dal øns­ker fle­re poli­ti­ke­re å ved­ta rus­mid­del­ana­ly­se som pilot­pro­sjekt for å fore­byg­ge over­dose­døds­fall.

Tekst og foto: Gwen Hans­sen

For­enin­gen for human rus­po­li­tikk (FHR) er en bru­ker­or­ga­ni­sa­sjon hvor alle med­lem­me­ne har erfa­ring med rus, enten som pårø­ren­de eller som bru­ker. Slag­or­det «Ikke om oss, men med oss» hand­ler om at de som har mest kom­pe­tan­se på rus­fel­tet, er bru­ker­ne selv og at rus­bru­ke­re skal være repre­sen­tert og med­vir­ke i saker som angår dem.  

– Rus­po­li­tik­ken har vært mis­lyk­ket i 60 år. I dag er det fri flyt av rus­mid­ler. Vi vil ha et lokal­lag på Sør­lan­det og være med å påvir­ke i pro­ses­se­ne som angår oss, sier leder for For­enin­gen for human rus­po­li­tikk, Arild Knut­sen.  

Knut­sen del­tar aktivt i sam­funns­de­bat­ten, og møter Gate­ma­ga­si­net MOT sam­men med kol­le­ga­ene Atle Håland, Jan­ne Bøh­mer Kil­ling­stad og Michel­le Alex­and­ra Muren.  

Knut­sen for­tel­ler at FHR er en orga­ni­sa­sjon som skal være med å utvik­le helse­tje­nes­ten innen­for rus­fel­tet, både på kommunalt‑, stat­lig- og fyl­kes­nivå.  

– Vi er ikke bare pasi­en­ter, vi er først og fremst inn­byg­ge­re, bor­ge­re, og vi for­tje­ner, og skal ha, de sam­me ret­tig­he­te­ne som alle and­re, sier Knut­sen.  

Atle Håland er nyan­satt orga­ni­sa­sjons­med­ar­bei­der i for­enin­gen. Han øns­ker nå å byg­ge et lokal­lag på Sør­lan­det.  

– På Sør­lan­det er det ikke noe orga­ni­sert lokal­lag til tross for fle­re med­lem­mer i Agder. Vi øns­ker å orga­ni­se­re bru­ke­re til å være akti­ve res­sur­ser for aktø­rer på fel­tet, sier Håland.  

Atle Håland, orga­ni­sa­sjons­ut­vik­ler i For­enin­gen for human rus­po­li­tikk, øns­ker lokal­lag på Sør­lan­det.

Bru­ker­ut­styr 

Moti­va­sjo­nen for å etab­le­re lokal­lag er å inn­gå gode sam­ar­beid og fin­ne løs­nin­ger sam­men med and­re bru­ker­or­ga­ni­sa­sjo­ner som RIO Agder, A‑larm, PoLAR, Kir­kens bymi­sjon og Blå Kors. Håland ser beho­vet for et lokal­lag på Sør­lan­det. Nylig send­te han bru­ker­ut­styr til en per­son på Sør­lan­det, til tross for at det er kom­mu­nen som har ansva­ret for å dele ut bru­ker­ut­styr. Håland sier det kan være man­ge grun­ner til at per­soner som bru­ker rus­mid­ler, ikke opp­sø­ker hjelp fra kom­mu­nen.  

– Det kan være lan­ge avstan­der, eller kor­te åpnings­ti­der, eller at det er mind­re kom­mu­ner hvor alle kjen­ner alle. Man­ge rus­bru­ke­re føler seg stig­ma­ti­sert. De iso­le­rer seg, og opp­sø­ker ikke kom­mu­nen for hjelp, sier Håland.  

Mis­lyk­ket rus­po­li­tikk 

På Regje­rin­gens nett­si­der står det at nar­ko­tika­po­li­tik­ken skal bidra til gode tje­nes­ter og til­strek­ke­lig hjelp til per­soner som er rus­av­hen­gi­ge. Håland mener at tje­nes­te­ne ikke er gode nok og at det er langt igjen til målet er nådd. Nå utar­bei­des en ny rus­re­form. For­ri­ge regje­ring vil­le avkri­mi­na­li­se­re eget bruk. Det vil ikke den nye regje­rin­gen.  

 Nor­ge er et av de lan­de­ne i Euro­pa som har de stren­ges­te straf­fe­ne for nar­ko­ti­ka. Iføl­ge nar­ko­tika­lov­giv­nin­gen med­fø­rer det straffe­an­svar for all bruk, besit­tel­se, omset­ning og and­re for­mer for ulov­lig omgang med nar­ko­tis­ke stof­fer i Nor­ge.  

 FHR mener at pro­ble­ma­tisk rus­bruk må bli sett på som et helse­pro­blem og ikke et straffe­retts­lig pro­blem, og at mye av rus­pro­ble­ma­tik­ken kan løses med en mer human rus­po­li­tikk. For­enin­gen øns­ker avkri­mi­na­li­se­ring og lov­lig regu­le­ring av rus­mid­ler.  

 – Vi øns­ker en slutt på kri­gen mot nar­ko­ti­ka. Vi dri­ver en kamp mot kri­gen mot nar­ko­ti­ka, sier Knut­sen.  

 FRH vil end­re nar­ko­tika­lov­giv­nin­gen og opp­he­ve rus­mid­del­for­bu­det. For­enin­gen er opp­tatt av men­neske­ret­tig­he­ter og poli­tikk. I de rus­po­li­tis­ke sake­ne, er Knut­sen opp­tatt av skade­re­duk­sjon, rus­be­hand­ling, og videre­ut­vik­ling av sub­sti­tu­sjons­be­hand­lin­gen.  

 – Vi mener at det ikke fin­nes noe bevis på at det å kri­mi­na­li­se­re rus­mid­ler vir­ker fore­byg­gen­de. De som bru­ker rus­mid­ler, tar ska­de av at bruk av rus­mid­ler er kri­mi­na­li­sert, mener Håland.  

 Håland mener vi må fin­ne en annen måte å regu­le­re mar­ke­det på. Mye vil­le vært løst med en legal regu­le­ring med alders­gren­se og kva­li­tets­kon­troll. Det vil­le ført til skade­re­duk­sjon, iføl­ge Håland. Han poeng­te­rer at det ikke inne­bæ­rer at det fullt lega­li­sert og at mar­ke­det er fritt. 

 – Det kan høres kon­tro­ver­si­elt ut, men det er så enkelt som det ille­ga­le og ure­gu­ler­te mar­ke­det ska­der alle involver­te, både bru­ke­re og pårø­ren­de, og sam­fun­net som hel­het, sier Håland. 

Man­ge rus­bru­ke­re føler seg stig­ma­ti­sert. De iso­le­rer seg, og opp­sø­ker ikke kom­mu­nen for hjelp. – Atle Håland, orga­ni­sa­sjons­ut­vik­ler, For­enin­gen for human rus­po­li­tikk.

Fle­re bru­ker­or­ga­ni­sa­sjo­ner, i til­legg til For­enin­gen for human rus­po­li­tikk, uten­for Stor­tin­get.

Øns­ker ny rus­po­li­tikk 

 FHR alli­e­rer seg med poli­ti­ke­re, regje­rin­gen, helse og omsorgs­de­par­te­men­tet, helse­di­rek­to­ra­tet, folke­helse­in­sti­tut­tet, og syke­hus­le­del­sen, og ledel­se i kom­mu­nal sek­tor. Målet er å få dem til å se rus­bru­ke­res per­spek­tiv og der­et­ter ska­pe en ny rus­po­li­tikk. Knut­sen mener de er både påvir­ke­re og diplo­ma­ter.  

 – Hvis ikke vi møter poli­ti­ke­re med gjen­si­dig respekt, så kan ikke vi ven­te det sam­me til­ba­ke, påpe­ker Knut­sen og fort­set­ter: 

 – Vi har en tyde­lig stem­me for end­ring. Våre per­spek­ti­ver på avkri­mi­na­li­se­ring og lega­li­se­ring ble tid­li­ge­re sett på som idiot­li­be­ralt og ble ikke tatt på alvor, men nå er det en rus-poli­tisk bryt­nings­tid hvor det blir mer aksept for våre menin­ger.  

Bru­ker­ne skal ikke til­pas­ses sys­te­met, sys­te­met må til­pas­ses bru­ker­ne for at du skal få en god helse­tje­nes­te, – Arild Knuts­sen, Leder for For­enin­gen for human rus­po­li­tikk

Vil ha rus­mid­del­ana­ly­se i Aren­dal 

En som har enga­sjert seg i rus­de­bat­ten er høyre­po­li­ti­ker Geir Fred­rik Sis­se­ner. Han har len­ge øns­ket å få på plass et pilot­pro­sjekt med rus­mid­del­ana­ly­se i Aren­dal, etter en modell fra Oslo. Rus­mid­del­ana­ly­se lar rus­bru­ke­re sjek­ke inn­hol­det i rus­mid­le­ne før de inn­tar dem. Hen­sik­ten med tes­tin­gen er å redu­se­re ska­der og for­hind­re over­do­ser.  

I et ved­tak i helse- og omsorgs­ut­val­get i Aren­dal 25. april i år, fore­slo kom­mune­di­rek­tø­ren i Aren­dal ikke å ved­ta å inn­føre ord­nin­gen med rus­mid­del­ana­ly­se i byen. Men så skjed­de en end­ring i Helse­di­rek­to­ra­tet om å få pilo­ter like­vel.  

– Da fikk vi et ved­tak som går på at helse- og omsorgs­ut­val­get i kom­mu­nen like­vel er posi­ti­ve til å se på mulig­he­ten for et pilot­pro­sjekt knyt­tet til rus­mid­del­ana­ly­se, sier Sis­se­ner.  

Iføl­ge Sis­se­ner er alle i Høy­re posi­ti­ve til pilot­pro­sjek­tet. I til­legg har Sil­je Vane­s­sa Samu­el­sen i Ap stått på i saken. 

Sis­se­ner leser fra ved­ta­ket: «Kom­mune­di­rek­tø­ren bes under­sø­ke de øko­no­mis­ke side­ne ved saken, samt under­sø­ke mulig­he­ten med Helse­di­rek­to­ra­tet om å kun­ne bli pilot­kom­mu­ne. Kom­mune­di­rek­tø­ren bes kom­me til­ba­ke med sak på det­te.» 

 – Og det har jo ikke skjedd, leg­ger Sis­se­ner til.  

Høyre­po­li­ti­ker i Aren­dal, Geir Fred­rik Sis­se­ner har snudd i tanke­gan­gen om hvor­dan rus­bru­ke­re skal behand­les.

 Kri­ti­se­rer mot­stan­de­re av rus­mid­del­ana­ly­se 

Til tross for at en rus­mid­del­ana­ly­se ikke fan­ger opp alt av stof­fer, mener Sis­se­ner like­vel at en ana­ly­se er bed­re enn ingen­ting. En mulig rus­mid­del­ana­ly­se i Aren­dal vil­le bidratt til mer kom­pe­tan­se på områ­det. Der­for øns­ker han pilot­pro­sjek­tet vel­kom­men.  

 – Det er vans­ke­lig å si hvor man­ge over­do­ser som kun­ne vært unn­gått ved bruk av rus­mid­del­ana­ly­se, men jeg tror vi må fin­ne ut av det. Vi kan ikke sit­te stil­le å se på at 260 men­nes­ker dør i over­dose hvert år. Da må vi tenk­te nytt. Det er en tra­ge­die for dem det gjel­der, og for deres pårø­ren­de. Jeg er opp­rørt over mot­stan­den over å prø­ve nye ting.  

 I en rus­mid­del­ana­ly­se i Oslo ble det far­li­ge stof­fet fen­ta­nyl opp­da­get. Det kan ha bidratt til å red­de liv.  

– Vi må til­pas­se våre til­bud til pasi­en­te­ne og ikke mot­set­te oss det som fun­ge­rer. Jeg håper vi kan få til pilot­pro­sjek­tet. Vi kan ikke gi opp sånn helt uten vide­re.  

Behand­ling, ikke straffe­for­føl­gel­se 

Sis­se­ner for­tel­ler at etter å ha fått mer inn­sikt, har han snudd full­sten­dig i tenk­nin­gen rundt rus­po­li­tikk. Han mener vi må ten­ke nytt, ved å fore­byg­ge enda mer, og behand­le rus­av­hen­gi­ge på en helt annen måte enn tid­li­ge­re. 

– De sis­te 50 åre­ne har sam­fun­net straffe­for­fulgt rus­bru­ke­re og satt dem i feng­sel. Det er feil. Vi må behand­le dem som syke men­nes­ker som tren­ger hjelp, sier høy­re-poli­ti­ke­ren.  

Iføl­ge Sis­se­ner har ikke Nor­ge et godt nok etter­vern. Folk som har vært gjen­nom et behand­lings­løp kan sprek­ke. De må føl­ges tett opp. Han har sett eksemp­ler på at etter­ver­net kun­ne vært tet­te­re og mye bed­re. Det kan være et pro­blem når rus­bru­ke­re må for­hol­de seg til man­ge uli­ke instan­ser og sys­te­mer, både stat­lig og kom­mu­nalt.  

– Da glem­mer man at det er men­nes­ker det er snakk om, sier han.   

Vi må behand­le dem som syke men­nes­ker som tren­ger hjelp. – Geir Fred­rik Sis­se­ner Poli­ti­ker, Høy­re

 

– Vi må fjer­ne all straff 

 Arild Knut­sen øns­ker en videre­ut­vik­ling av rus­be­hand­lings­ap­pa­ra­tet. Han øns­ker en revo­lu­sjon. Han mener sys­te­met må slut­te å avvise folk i psy­kisk helse­tje­nes­te og i soma­tik­ken, for­di de bru­ker ulov­li­ge rus­mid­ler. Helse­tje­nes­ten må bli bed­re og mer til­gjen­ge­lig for rus­bru­ker­ne, og da blir bru­ker­per­spek­ti­vet vik­tig, iføl­ge ham.   

– Bru­ker­ne skal ikke til­pas­ses sys­te­met, sys­te­met må til­pas­ses bru­ker­ne for at du skal få en god helse­tje­nes­te, sier Knut­sen og fort­set­ter:  

– Vi må fjer­ne all straff, kon­troll og bar­rie­rer som set­tes opp for­di folk bru­ker rus­mid­ler. 

 Han påpe­ker at man­ge som bru­ker rus­mid­ler har trau­mer fra barn­dom­men, eller sene­re i livet. Skal de få traume­be­hand­ling, må de være rus­fri i tre måne­der før de kan begyn­ne på utred­nin­gen for en even­tu­ell behand­ling.  

– For man­ge er det til­nær­met umu­lig. Det sier mye om dagens sys­tem, sier Knut­sen.  

 Håland mener vi må under­sø­ke årsa­ke­ne til destruk­tiv rus­bruk, i ste­det for å snev­re inn og pro­ble­ma­ti­se­re bru­ken.  

– Rus­bru­ke­re tren­ger hjelp, ikke straff, sier han.