Gatemagasinet MOT

Makt­men­nes­ker beskyt­ter seg med en mur av san­ne og usan­ne tan­ker, og er redd for å bli avslørt av intui­ti­ve men­nes­ker, mener psy­kia­ter Jan Karl­seng. Foto:privat 

Motstemmen:

Intuisjon truet av rasjonelle tjenere, mener psykiater

Tekst: Maja Hagen Tor­jus­sen

Hvem: Jan Karl­seng 
Yrke: Pen­sjo­nert psy­kia­ter. For­fat­ter av boken Sje­len: – å for­stå det vik­tigs­te ved et men­nes­ke, Sko­gen for­lag 2020 
Sted: Oslo 

Nylig skrev du i en kom­men­tar på en Face­bo­ok-tråd: «Vi har en lang his­to­rie der makt­men­nes­ker mot­ar­bei­der og gjør narr av intui­sjon. Det blir en over­fla­disk kul­tur uten kon­takt med sin ind­re sann­het. Som vi sier i psy­ko­lo­gi­en, dypest sett vet du sva­ret.» Hvor­dan kan per­spek­ti­vet ditt om sje­len være nyt­tig i psy­kia­tri­en og behand­ling av pasi­en­ter? 

– Den er vår inners­te natur. Vi får alle opp tan­ker og opp­le­vel­ser her­fra. Og i man­ge land er det å ret­te opp­merk­som­he­ten og for­enes med sje­len livets mening. En psy­ko­log som har skre­vet om tema­et, sa at når hun møt­te men­nes­ker som slet, tenk­te hun at de had­de noe sterkt og kraft­fullt i seg som var skjult bak vans­ke­li­ge tan­ker og opp­le­vel­ser. Det­te ster­ke i oss, som vi kan kal­le klar bevisst­het, eller sjel, lær­te jeg ingen­ting om i min utdan­nel­se på vei til å bli lege og psy­kia­ter, her i Nor­ge. Det er mil­dest talt uhel­dig, for her trengs mye kunn­skap og reflek­sjon. Det gjel­der å gjen­se, gjen­fin­ne og gjen­opp­da­ge vår vir­ke­li­ge iden­ti­tet og gjø­re oss hele­re. 

Du skrev vide­re «Som Ein­stein og tusen­vis av men­nes­ker har sagt, at intui­sjo­nen og vår inners­te natur, også kalt vår sjel, er det klo­ke i men­nes­ket mens det rasjo­nel­le er vår enk­le tje­ner. Vi har skapt et sam­funn som dyr­ker tje­ne­ren og gjem­mer bort det klo­ke idea­lis­tis­ke hos oss selv.» Sit­ter man på Stor­tin­get og argu­men­te­rer med intui­ti­ve opp­fat­nin­ger, får man høyst sann­syn­lig ikke gjen­nom­slag med mind­re reto­rik­ken er beru­sen­de god. Hvor til­reg­ne­lig er intui­sjo­nen vår? 

– Vår intui­sjon er all­tid sann. Å lyt­te til den er vik­tig. Det å for­sø­ke å kom­me i kon­takt med vår spon­ta­ne ind­re stem­me har all­tid vært sen­tralt i men­nes­kets his­to­rie i alle sam­funn, til alle tider. Den er et klart eksem­pel på det kom­plek­se men­nes­ket; det sto­re vi egent­lig er. Intui­sjo­nen gis lite opp­merk­som­het på sko­ler og uni­ver­si­tet, den tre­nes lite, den igno­re­res og blir lite lyt­tet til, selv om man­ge av livets vik­ti­ge utsagn og opp­da­gel­ser er intui­ti­ve. Etter lang tids under­tryk­kel­se er de fles­te av oss lite trent til å lyt­te til den og vi har sto­re utford­rin­ger med å skil­le intui­sjon, følel­ser og tan­ker fra vårt ego­is­tis­ke sinn. 

Karl­seng utdy­per: 

– Intui­sjo­nen åpen­ba­rer seg som et glimt, noe spon­tant som snak­ker til oss fra et gåte­fullt intel­li­gens­felt eller infor­ma­sjons­felt som befin­ner seg inni vår kropp, eller uten­for. Det­te fel­tet som også kal­les vår sjel eller krea­tiv klar bevisst­het har blitt beskre­vet av utal­li­ge men­nes­ker siden tide­nes mor­gen, og sta­dig fle­re psy­ko­lo­ger og uni­ver­si­tets­folk jeg har snak­ket med etter utgi­vel­sen av boken (Sje­len – å for­stå det vik­tigs­te ved et men­nes­ke, 2020, Sko­gen for­lag red.anm), synes kunn­skap om intui­sjon, klar bevisst­het og sjel er etter­leng­tet og svært vik­tig for at vi skal for­stå oss selv. 

Vi har sto­re utford­rin­ger med å skil­le intui­sjon, følel­ser og tan­ker fra vårt ego­is­tis­ke sinn.

Da jeg ring­te deg for å høre om du vil­le stil­le opp til spal­ta Mot­stem­men for å gi et anner­le­des blikk på kjen­te tema­tik­ker, sa du at: «Mak­ten synes intui­sjo­nen er ube­ha­ge­lig». Vil du utdy­pe hva du leg­ger i det? 

– Makt­men­nes­ker beskyt­ter seg med en mur av san­ne og usan­ne tan­ker, og er red­de for å bli avslørt av intui­ti­ve men­nes­ker. For intui­ti­ve men­nes­ker kan se gjen­nom deres for­svar.  

Det var da du pen­sjo­ner­te deg som psy­kia­ter at du for­dy­pet deg i det du mener er en dyp sann­het som vi har glemt i vårt sam­funn. Den dype sann­he­ten vi nær­mest for­nek­ter, er det du kal­ler for sje­len. Hvor­dan defi­ne­rer du sje­len? 

– I den gam­le psy­ko­lo­gi­en fra India, Kina og en rek­ke and­re land, skil­les sje­len fra per­son­lig­he­ten. Her snak­ker de om at per­son­lig­he­ten er vårt ytre selv, mens sje­len er vårt ind­re selv. Sje­len har man­ge navn: vår inners­te natur, den kla­re bevisst­he­ten i oss, enhets­fel­tet, infor­ma­sjons- eller intel­li­gens­fel­tet, det fast urok­ke­li­ge som betrak­ter hva vi gjør, din sta­bi­le idea­lis­me, ditt usår­li­ge sen­ter og ditt vir­ke­li­ge jeg, ånden, den uen­de­li­ge bevisst­het, den rene væren i deg. 

–  Vi kan se for oss en trakt. Øverst har vi vår dags­be­visst­het, som er vår dag­li­ge til­stede­væ­rel­se. Her er en god miks av sta­bi­le og mod­ne og umod­ne eller usta­bi­le per­son­lig­hets­trekk. Vi har vår usik­ker­het, frykt, arro­gan­se, mot­stand, åpen­het, nær­het, ydmyk­het, vår neste­kjær­lig­het her. Beve­ger vi oss ned­over i trak­ten som vi gjør, de gan­gen vi grei­er å være mer i still­het, der tan­ke­ne i hodet min­ker, kom­mer vi snart i berø­ring med sun­ne­re områ­der der vi er mer sam­let og mer roli­ge. Og helt nederst i trak­ten er sje­len; vår kla­re krea­ti­ve bevisst­het. 

–  Sje­len vei­le­der per­son­lig­he­ten. Den vet sva­re­ne på våre utford­rin­ger, som vi sier det i psy­ko­lo­gi­en. Og er du der, får du en viss­het at du er for­ank­ret i noe mye stør­re enn ditt ego. Du er lik bøl­gen er en del av havet. Det­te har tusen­vis av men­nes­ker beskre­vet og snak­ket om. 

Vår intui­sjon er all­tid sann. Å lyt­te til den er vik­tig.

Og i vei­en for sje­len står det du kal­ler for «rasjo­nel­le tje­ne­re». Hva er en rasjo­nell tje­ner?  

– Det som er rasjo­nelt pre­ges av for­nuft og logikk. Det er vår arbeids­hest, vår tro­fas­te tje­ner som kalk­u­le­rer, vur­de­rer og ska­per logis­ke og rasjo­nel­le tan­ker og er nyt­tig til å fin­ne enk­le løs­nin­ger, kopie­rer and­res tan­ker og ide­er, og ska­per en og en mur som sten­ger for intui­sjo­nen og sje­len. Etter min mening er dis­se rasjo­nel­le tje­ne­re hoved­ska­pe­ren av vårt ego­is­tis­ke sinn. 

–  Siden opp­lys­nings­ti­den har vi byg­get vide­re på et rasjo­nelt sys­tem som i stor grad indok­tri­ne­res i oss gjen­nom skole­gang og uni­ver­si­tet. Hva gjør det­te med makt, og hva gjør det­te med balan­sen mel­lom det rasjo­nel­le og det intui­ti­ve?  

–  De rasjo­nel­le men­nes­ke­ne har alt­for len­ge fått dik­te­re pre­mis­se­ne for hva som er sant og galt. De hev­der helt feil­ak­tig at det vi kan se og høre er vir­ke­lig­he­ten. Alt annet er use­riøst. Da Nor­ges førs­te pro­fes­sor i psy­ko­lo­gi, Harald Scheld­rup, i cir­ka 1946 øns­ket å ha under­vis­ning om sje­len og intui­sjon, ble han avvist av leden­de folk på uni­ver­si­tet. De men­te intui­sjon og sjel var noe sver­me­risk tøv. Den­ne feil­ta­gel­se fin­nes enda i vår sko­ler. Det­te er grun­nen til at øko­no­mer og inge­ni­ør­tan­ker kan sni­ke seg inn på sta­dig nye områ­der, som i helse­ve­se­net.  

–  Nøk­kel­or­det er å få balan­se mel­lom rasjo­na­li­tet og intui­sjon eller sjel. Der­et­ter vil en natur­lig bevisst­gjø­ring fin­ne sted der mer og mer av vårt ego­is­tis­ke sinn vil for­svin­ne. Som de sier: «Ego­ets død er sje­lens fød­sel». Å ta bort mest mulig av vår ego­is­me vil mins­ke vår frykt og i ytters­te kon­se­kvens ska­pe fred mel­lom folke­grup­per. En psy­ko­lo­gisk for­stå­el­se og for­kla­ring bør snart kom­me inn i for­hold til de sto­re utford­rin­ger vi står over­for i dag. 

Les hele artik­ke­len i utga­ve nr. 1 av Gate­ma­ga­si­net MOT 2024