Selgerportrett:
Størst fantasi fra små kår
Tekst og foto: Maja Hagen Torjussen
- Oppdatert: 3 dager siden
– Verdens verste dikt, selger han diktbøkene sine inn som med et sjarmerende smil.
Forbipasserende smiler til ham, ler med ham.
Gydur sprer glede i Tollbodgata i Kristiansand denne onsdagen før jul, med kokebok, magasin og diktbøker for salg.
– Er du mest en kremmer, liker å komme i snakk med folk eller er du simpelthen bare glad i bøker og magsinutgivelser?
– Jeg er en kremmer og jeg liker interaksjon med mennesker.
Etter at Gydurs stefar døde i 2016 skulle familien gjøre opp for huset og han gjorde en innsats i å selge unna alt. Det var da MOT-selgerne skjønte at salg var noe som passet ham. Året før hadde han allerede begynt med salg av gatemagasinet =Oslo.
MOT-selgeren vokste opp utenfor Hammerfest, og trakk seg sørover idet han fylte 18. Oslo har han alltid hatt et kjært forhold til.
– Det er frihetens by. Det skjer alltid noe der.
Våknet han opp en morgen oppe i nord, tenkte han fort: Å nei, er jeg her!
Siden 18-årsalderen har Gydur levd mange liv. Blant rusmiljøene i Oslo på gata, årene som tyngre rusavhengig, fem år som alkoholiker og tretten år fulle av reiser på godt og vondt i Asia.
For sommeren 2000 var han lei av alt. Oslo, fremtiden, livet og menneskene.
– Jeg hadde vært alkoholiker i fem år, og drakk hver dag. Jeg tilhørte det det aller laveste miljøet av uteliggere og rusmisbrukere i byen, minnes han.
Gydur skulle bosette seg i Berlin. Men byen var ikke slik han husket den som fra 80-tallet. Den hadde fått noe nytt, stressende over seg. Alt det moderne hadde røsket bort sporene fra menneskene og miljøene, syntes han. Gydur rettet snuten østover.
Tyrkia, Iran, Pakistan, India, Sri Lanka, og etter hvert Thailand.
Jeg sluttet helt å drikke. Jeg fikk tilbake troen på alt; menneskene, livet og fremtiden. Det landet reddet meg.
Det farlige
Gjennom reisen oppsøkte Gydur gjerne farer, noe han alltid har gjort. Hva enn som var fremmed eller skremmende måtte han undersøke.
Da han var i India fikk han beskjed om å ikke oppholde seg på stranden om natten. Det første Gydur gjorde var å spankulere stranden på nattetid og det tok ikke lang tid før seks menneskeskikkelser kastet seg over ham, slo ham bevisstløs og tok alt han eide; visa-kort, pass og penger.
– Men den typisk norske, oransje sekken tror jeg var for iøynefallende. Oppi lå det en halvflaske med vodka. Jeg ble så glad da jeg forsto at de ikke hadde tatt den, forteller Gydur med opplevelsen godt på avstand i dag.
Farene knyttet han til slummen, som også trigget noe i ham. I en slum i India skulle han sjekke inn på et motell, men fikk streng beskjed av resepsjonisten om at det var for farlig for «sånne for ham» å bo der. Også i Thailand var det rett og slett farlig for en vestlig mann å bo i slummen, og livet ville blitt kort.
For Gydur handler denne søken etter det utrygge, om frihet. Med nordlendingens egne ord:
– I nøden blir man jævlig oppfinnsom. Etter ranet i India hadde jeg ingenting og kom i kontakt med voldsomt mange mennesker og festet noe vilt uten ei krone frem til jeg fikk pass og Visa-kort og penger et par uker senere. Alle de interessante menneskene man kommer over og snakker med når man ikke bare sitter i sin egen verden. Er du blakk og fattig, ser du ting. Og jeg opplever at jeg lever sterkest når jeg lever i slummen, og jeg er tiltrukket av det.
Men da Gydur kom til Thailand endret den livstrøtte mannen som hadde forlatt Oslo seg.
– Jeg sluttet helt å drikke. Jeg fikk tilbake troen på alt; menneskene, livet og fremtiden. Det landet reddet meg.
Gydur husker han var tilbake i Oslo for å hente noe musikkutstyr sommeren etter, og en venninne av ham som var et orakel så på ham i Oslos gater og sa umiddelbart: «Hei. Du er renset!» Gydur ler varmt.
– Jeg var jo det.
Så er det en veldig morsom scene der han skal male søstera til kjæresten naken, ved å sprute maling på et lerret, men det ligner jo aldri.
MOT-selger Gydur har alltid oppsøkt farer. Hva enn som har vært fremmed eller skremmende har han måtte undersøke.
Et mer sivilisert Oslo
Da Gydur kom tilbake fra Asia til Oslo tretten år senere fikk han seg en oppdagelse:
Oslo hadde forandret seg.
– Og det til det bedre. Byen var blitt mye mer human og det var kulturopplevelser over alt. Folk var mer vennlige og mer siviliserte. Det virket som at flere hadde tatt utdannelse og hadde en livets dannelse som gjorde at de var bedre folk, synes jeg.
Gydur trives nå best på Grünerløkka. Det er der de alternative kunstnere omgås, opplever han, og det er der han får solgt diktbøkene sine. Han er overrasket over at det er unge i dag som er opptatt av dikt. Slik syntes han ikke at det var før.
– Jeg selger dem til studenter og kunstnere. Folk som er litt yngre i sinnet, kan du si. Noen sier de alltid har boka med seg, at de slår opp i den og oppdager nye ting. Jeg er veldig fornøyd med å kunne glede andre med det.
Hittil har Gydur gitt ut syv til åtte bøker. Ideen fikk han fra en sykkeltaxi-sjåfør fra Australia som han traff på i Oslo i 2018. Han fortalte han trykket opp egne bøker og solgte dem for 100 kroner, og en dag solgte han 20 av dem på én dag. Gydur fikk et eksemplar av han gratis, og selv om han synes det han hadde skrevet var fryktelig dårlig, likte han ideen. Den fikk ham til å skrive.
– Trening gjør mester.
Har jeg det godt, bryr jeg meg ikke med å klekke ut så mange ideer, og det blir mer støy og vanskeligere å legge merke til dem.
Fra en kilde utenfor oss
– Hva er det du har skrevet som du er mest fornøyd med?
Gydur tenker seg om.
– Nå skriver jeg på en roman. Og den håper jeg å kanskje kunne få utgitt på et forlag, sier nordlendingen.
– Hva handler den om?
– Den handler om en person i trettiårene som er helt nede, i rusmiljøet. Så kommer han i kontakt med en ung kvinne fra en vestkantfamilie, og de to blir forelsket. Men, det er et skikkelig Romeo og Julie-problem for han er jo heroinist og friker og passer ikke inn i den kaksete familien. Så skal denne her frikeren møte familien hennes, og han klarer å overbevise dem om at han er kunstner. Videre i historien introduserer familien kunstneren for mange bekjentskaper og tar ham liksom inn i varmen. Ved et tilfelle spør en av dem: «hvilken tradisjon maler du i?», og da kommer han på at en venninne av ham fra heroinistmiljøet snakket om Jackson Pollock som kastet maling på lerretene og tenkte det kan jeg også gjøre, så han svarte at han drev i den tradisjonen. Så er det en veldig morsom scene der han skal male søstera til kjæresten naken, ved å sprute maling på et lerret, men det ligner jo aldri.
– Hvor henter du ideene fra?
– Jeg har en teori om dette her. Alt av inspirasjon kommer fra en kilde utenfor oss. Den kilden er et slags uendelig hav av visdom og den er tilgjengelig for oss alle; mennesker og dyr. Alt vi må gjøre er å åpne oss for det, stenge ute støyen og det er da vi legger merke til det, sier Gydur og legger til:
– Men å ha lite penger hjelper veldig. Har jeg det godt, bryr jeg meg ikke med å klekke ut så mange ideer, og det blir mer støy og vanskeligere å legge merke til dem.
Sikkerhet først
Å leve under små kår har vært en preferanse for Gydur. Han har bodd i en campingvogn noen timer øst for Kristiansand de siste tre månedene og når han nå skal tilbake til Oslo for å selge dikt tar han vanen sin, og leier en parkeringsplass i Gamle Oslo hvor det også er strøm slik at han får varme inn i bilen.
– Jeg hadde ei mus nå inne i campingvognen, og måtte sette ut feller. Jeg er egentlig imot det der, men hvis den setter i gang med å gnage over ledninger kan den ta fyr og jeg omkommer kanskje. Så det er et slags selvforsvar. Sikkerhet først, smiler han.
Les hele artikkelen i utgave nr. 1 av Gatemagasinet MOT 2024
- Publisert: 18.04.2024
- Oppdatert: 18.11.2024
