«Når virkelighetsbildet politikken tar utgangspunkt i er feil, hvordan skal politikere se behov for skjerpet metodikk for avdekning av overdosedrap?» spør redaktør for Gatemagasinet MOT.
Dette er en meningsbærende kommentar.
Drapsstatistikken i Norge er feil.
Det blir avslørt i denne saken.
Dødsårsaksregisteret har registrert fire overdosedrap siden år 2000. Nå viser det seg at det er minst 13 begåtte overdosedrap i Norge siden år 2000.
I snitt har forekomsten av overdosedrap skjedd minst annethvert år de siste 25 årene.
At offentlig statistikk om overdosedrap de siste 25 årene har vært feil, er et tillitsbrudd og et svik mot ofrene, de pårørende og borgerne.
Hvorfor er det alvorlig at statistikken ikke viser korrekt bilde av overdosedrap i Norge? Listen er lang.
Vi risikerer at ofre, etterlatte og pårørende står i en situasjon der de ikke får svar eller rettferdighet dersom dødsårsak er registrert feil.
Fordi dataene er feil, risikerer helse- og forskningssektoren å arbeide fra feil virkelighetsbilde.
Data for dødsårsaker kan brukes i rettssaker; feil informasjon kan dermed påvirke dommer eller etterforskning.
Vi risikerer at drap feilaktig registreres som ulykker eller annet, som betyr at drapsstatistikken er feil.
En annen utfordring er at feilregistrerte drapsmetoder sender feil signaler internasjonalt. Hva slags land er det som aksepterer slike avvik?
Statistikk = politikk
At offentlig statistikk om overdosedrap de siste 25 årene har vært feil, er et tillitsbrudd og et svik mot ofrene, de pårørende og borgerne.
Helt samtidig er det et håpløst utgangspunkt for forebygging og avdekking av overdosedrap.
Et håpløst utgangspunkt for forebygging og avdekking av overdosedrap.
Statistikk er en grunnpilar for politikk i moderne demokratier. Samtidig er det politikken som påvirker hva vi skal lage statistikker om.
Når virkelighetsbildet politikken tar utgangspunkt i er feil, hvordan skal politikere se behov for skjerpet metodikk for avdekning av overdosedrap?
I noen av drapssakene som fremkommer i saken vår, har etterlatte og pårørende gått altfor lenge i uvisshet. Det er også en skam at offentlige myndigheter og politikere i Norge ikke har bedre orden på forekomsten av denne typen drap, i tillegg.
Samhandling mellom lege som sender dødsmelding, rettsmedisinere og politi som undersøker dødsårsak, og Dødsårsaksregisteret, må på plass.
Ikke minst må FHI sikre langt bedre rutiner for etterbehandling og kvalitetssikring av statistikkene i Dødsårsaksregisteret.
FHI peker selv på løsninger i saken. Det er bra. Men løsningene kan ikke FHI sørge for alene.
Maja Hagen Torjussen
redaktør
Gatemagasinet MOT