Selv om Abdul (22) følte seg like smart som de andre barna, ble han ofte tatt med ut i spesialklasser da han gikk på skolen. Han forstod ikke hvorfor.
– Jeg har lært at folk vil meg vel
Tekst og foto: Madeleine Mellemstrand
- Oppdatert: 2 uker siden
Saken ble først publisert 1. mars i Gatemagasinet MOTs utgave 2025–2.
– Dette stedet har reddet livet mitt.
Det sier 22 år gamle Abdul. I over et år har han vært pasient ved Tyrilisenteret i Skien. Abdul har vært en av dem som har trengt mer tid.
Tyrilisenteret er en privat stiftelse som tilbyr døgnbehandling opptil ni måneder for mennesker med alvorlig rusavhengighet. Det er plass til 30 personer i det store moderne bygget på Klosterøya, som ligger rett utenfor Skien sentrum. Plassene er til enhver tid fylt opp.
Nå står Tyrilisenteret i fare for å legges ned.
En barndom i utenforskap
Abdul kom til Norge fra Somalia da han var åtte år. Sammen med moren bodde han i en leilighet på Lund i Kristiansand. Abdul minnes at han følte seg annerledes på skolen.
– Mamma kom til Norge som alenemor og gjorde så godt hun kunne. Det begynte som et savn, i syvendeklasse. Jeg la merke til småting, som at de andre barna hadde råd til kantinemelk. De gikk med forskjellig klær hver dag. Jeg hadde to antrekk som jeg byttet på. Av og til fikk mamma låne tøy til meg og sa: «husk at vi bare låner dette, du må være forsiktig, ikke ødelegg det».
Selv om Abdul følte seg like smart som de andre barna, ble han ofte tatt med ut i spesialklasser. Han forstod ikke hvorfor.
– Det gjorde noe med meg. Jeg gikk ofte i protest. Jeg ville ikke bli behandlet annerledes, og jeg sa til meg selv at jeg skulle bli selvstendig. Jeg skulle tjene mine egne penger, og droppe ut av skolen.
Veien til kriminalitet var kort. Abdul ble tatt inn i varmen hos eldre kriminelle, og trodde han skulle bli rik. Og så begynte han å ruse seg.
– Jeg solgte dop til ungdommer som gikk på ungdomsskolen og videregående. Det viktigste for meg var å tjene mine egne penger. Jeg skjønte ikke at det var idiotisk. Jeg ble lurt til å tro at det var den eneste veien for meg, og så ble det en ond sirkel. Det var et brutalt kriminelt miljø.
– Det gjorde noe med meg. Jeg gikk ofte i protest. Jeg ville ikke bli behandlet annerledes, og jeg sa til meg selv at jeg skulle bli selvstendig, sier Abdul.
Satt fast i systemet
Abdul ble dømt til fengsel for første gang som attenåring. Han fikk sin andre dom da han var 19 år. Han opplevde ventetid mellom lovbrudd og reaksjon.
– I stedet for å samle opp sakene mine og dømme meg til én dom, ble det delt opp. Noen ganger måtte jeg sone for en nyere dom, framfor en gammel. Jeg visste aldri hvilke rettsaker som ble prioritert først, hevder han.
– Jeg satt fast.
I statsbudsjettet for i år er det bevilget 15 millioner kroner til opprettelse av en hurtigdomstol for unge kriminelle i Agder. Hurtigdomstolen skal bidra til at unge får sin straff raskere, og dermed får anledning til å sone og komme seg ut av kriminelle miljøer fortere.
Da Abdul var 21 år og skulle sone for et to år gammelt lovbrudd, fortalte en kamerat ham at det var mulig å sone ved et spesielt behandlingstilbud i Skien.
– Det var min fjerde eller femte dom. Jeg kom ikke til Tyrili med en intensjon om å bli rusfri. Jeg ville gå tilbake til å selge, for det var alt jeg visste om.
Abdul forteller at tankesettet gradvis ble endret gjennom tid, tillit og terapi.
– Hvis ikke jeg hadde fått denne behandlingen, hadde jeg enten vært gravlagt eller i fengsel nå. Man bygger bare mer kriminalitet i fengsel, det er ingen drømmer eller positivitet. Man kommer ut med enda flere kriminelle kontakter. På Tyrili har jeg lært hvorfor jeg havnet i et kriminelt miljø. Det var på grunn av utenforskap. Det lærte jeg aldri om da jeg satt i fengsel, sier han.
– Det var min fjerde eller femte dom. Jeg kom ikke til Tyrili med en intensjon om å bli rusfri. Jeg ville gå tilbake til å selge, for det var alt jeg visste om, sier Abdul.
Nytt liv på Tyrili
I dag har Abdul bodd i en egen leilighet på Tyrilisenteret siden desember 2023. Han er blant dem som har vært der lengst.
Ingen dager er like.
– Hver dag gjør vi ting i fellesskap. Vi har gruppeterapi, undervisning, vi lager mat, bygger og vasker sammen. Det som overrasket meg mest, var at pasienter og ansatte er likestilt. Å bli behandlet som likeverdig er noe jeg ikke var vant med. Jeg har prøvet og feilet, uten konsekvenser. Med den tilliten jeg har fått, har jeg lært av mine feil, sier han og fortsetter:
– Jeg har funnet en annen type kjærlighet her som jeg har savnet. Ikke fra familien, men fra systemet og samfunnet. At jeg ikke bare har blitt satt i bås som rusmisbruker og kriminell. Jeg har lært at folk vil meg vel. Måten jeg har blitt møtt på, har gitt meg lyst til å klare å leve et edru liv og bidra tilbake til samfunnet. Rusen er fienden. Jeg ville endre meg. Nå er jeg klar for livet, og derfor har Tyrili reddet livet mitt.
– Nå er jeg klar for livet, og derfor har Tyrili reddet livet mitt, sier Abdul.
– Vi hjelper de ut
– Han måtte lande, og trengte tid til å finne ut om han kunne stole på oss. Han hadde aldri klart å omstille seg på samme måte på kun tre måneder.
Det sier Anne Eikeng, som er leder ved Tyrilisenteret. Hun snakker om Abdul. Ifølge Eikeng får pasientene tilbud om behandling i ni måneder, men det er mulig å forlenge behandlingen for de som trenger det.
Det startes å jobbe med veien ut allerede på veien inn.
– Pasientene forberederes på hva de har i vente. Vi hjelper dem med å ta tak i noen drømmer. De drar på treningsturer under behandlingen, vi bistår dem i livet etter endt behandling, og de følges opp et halvt år i etterkant. Vi hjelper de ut, ved å sørge for at de er trygt plassert etterpå, sier Eikeng.
– Vi har en sterk formening om at hvis man skal få til endringer, så må man gi mennesker tid, sier Anne Eikeng, enhetsleder for Tyrilisenteret i Skien.
Fare for nedleggelse
Eikeng forteller om da Tyrilisenteret i Skien tapte anbudsrunden fra Helse Sør-Øst, i høst.
Kort tid etter, oppdaget Helse Sør-Øst at de hadde gjort en formell feil ved ikke å ha sendt ut lik informasjon til alle tilbyderne.
– Vi la inn anbud på kun én behandlingslengde, altså ni måneder, fordi det er det vi er best på. Vi levde i den tro at det kun var mulig å legge inn ett anbud, mens andre la inn på flere, sier Eikeng.
Tyrilisenteret tapte anbudsrunden mot noen som ønsket å tilby kortere behandlingstid.
Frykter flere svingdørspasienter
– Slik jeg har forstått det, er det et ønske fra politisk hold å kutte ned på tilbudet om langtidsplasser i rusbehandling, men flere får tilbud om korttidsbehandling, sier Eikeng og fortsetter:
– Det kan forstås som at man skaper flere svingdørspasienter. Flere får tilbud, men må raskt ut igjen, og har dårligere utgangspunkt til å klare seg videre. Vi har en sterk formening om at hvis man skal få til endringer, så må man gi mennesker tid.
Eikeng presiserer at noen klarer å bli rusfri på tre eller seks måneder, men et flertall trenger mer tid.
– Når beslutninger om behandlingstilbud tas, handler det om historikk og alder, men også om hvor mye krefter som skal settes inn og om personen skal prioriteres.
– Vi skal kjøre vanlig inntak og behandling, og venter på nytt anbud som kommer i løpet av våren. Hvis vi fremdeles har tapt, får vi tid til å avvikle behandlingen slik at pasientene får mulighet til å gå ut behandlingstiden sin. Helse Sør-Øst har aldri sett hvilket sted de eventuelt legger ned, avslutter hun.
Saken er noe kortet ned fra versjonen som ble publisert i MOT-utgave 2025-02.
- Publisert: 16.04.2025
- Oppdatert: 16.04.2025
