Kan en slik metode samtidig sikre større avsløringsfrekvens og økt straffeforekomst av kriminelle nettverk i landet vårt? spør redaktør for Gatemagasinet MOT.
Mennesker som blir drept med overdoser i Norge, blir systemisk tatt av kartet. Kun fire av opptil 17 navn finnes bak tallene i den offentlige statistikken FHI fører. Det er et svik mot ofre og pårørende. Og det utgjør det en trussel for rettsstaten vår. Det som går igjen i overdosedrapene i Norge, er at de er vanskelig å avdekke. I noen av drapssakene finnes det ikke blod, heller ikke en kniv eller pistol.
Overdose = Åsted
Tilbake i 2013 skrev Dagbladet at USA ønsket å ta frem en gammel lov som sier at narkolangere og ‑produsenter kan gjøres ansvarlige for rusavhengiges død som følge av overdose – altså kunne man med denne loven dømme narkolangere for overdosedrap.
I en årrekke har den såkalte The War on Drugs, altså krigen mot narkotika, vært kraftig debattert, en rekke tiltak har blitt innført og omtalt.
I 2019 annonserte James P. Kennedy Jr. ved United States Attorney’s Office en endring i politiets praksis i møte med mennesker som har dødd av overdoser. Kort oppsummert var budskapet at de som er avhengig av narkotika skal få behandling, og de som selger det skal få straff: Derfor skal alle overdosedødsfall behandles som crime scenes, altså åsteder. Forslaget innebærer at alle overdosedødsfall skal etterforskes for å straffeforfølge personen(e) som solgte det narkotiske stoffet som utløste overdosen.
Kan Kennedys metode være relevant å diskutere i Norge? Vil en slik metode i tillegg øke sjansene for å avdekke
overdosedrap?
Det er ikke umulig.
Kompliserte etterforskninger
Vi vet følgende:
Hverken politikere, folket eller forskere har hatt tilstrekkelig data om, eller fokus på, overdosedrap i Norge – fordi tallene kun viser en brøkdel av faktisk forekomst.
Befolkningen er ikke opplyst om forekomsten.
Det er derfor legitimt å stille spørsmålet: Har vi ikke tilstrekkelig kunnskap og derfor heller ikke evne til å sikre gode etterforskningsmetoder for å avdekke overdosedrap i den demokratiske rettsstaten Norge?
Funnene i Gatemagasinet MOT viser også at enkelte drap utført med påsatt overdose på offeret, gjøres med intensjon om å kamuflere drapet, som selvpåført overdose. Dette kompliserer vitnetilgang og åstedet betraktelig mer.
Politiadvokat Ole Andreas Aftret snakker åpent om kompleksiteten i etterforskning av overdosedrapssaken han ledet, i denne saken. Det kommer frem at de kom seg videre i etterforskningen da de fant mannen som hadde solgt morfinen til gjerningspersonen.
Dersom man alltid etterforsket overdosedødsfall for å finne kilden som solgte narkotikaen eller medikamentet som offeret døde av, kan en slik metode styrke avdekking av overdosedrap?
Og:
Kan en slik metode samtidig sikre større avsløringsfrekvens og økt straffeforekomst av kriminelle nettverk i landet vårt?
Maja Hagen Torjussen
redaktør
Gatemagasinet MOT