Gatemagasinet MOT

Gjer­trud Jonas­sen har gjen­nom et langt yrkes­liv enga­sjert seg for bar­nas stem­me i skils­misse­sa­ker. I til­legg til å ha job­bet i 12 år som spe­sial­pe­da­gog i bar­ne- og ung­doms­psy­kia­tri­en i Tromsø og Ski­en, har hun job­bet som avde­lings­le­der ved at barne­psy­kiatrisk behand­lings­hjem, og som assis­te­ren­de sty­rer ved et ung­doms­hjem i barne­ver­net. Foto: Karo­li­ne Gal­land

Motstemmen

«Barnas advokat»: – Barn trenger grenser

Tekst: Madelei­ne Mel­lemstrand 

Hvem: Gjer­trud Jonas­sen 

Yrke: Pen­sjo­nert før­skole­læ­rer, spe­sial­pe­da­gog, fami­lie­te­ra­peut og mek­ler ved Gren­land fami­lie­vern­kon­tor. For­fat­ter av boken Min skils­misse­bok  

Bosted: Ski­en 

Som en stem­me i sam­funns­de­bat­ten har du snak­ket om tema­er som for man­ge kan være vans­ke­li­ge. I avi­sen Var­den skrev du blant annet at man­ge par gir opp for lett i dag. Hva leg­ger du i det?  

– I sam­ta­ler med par opp­lev­de jeg noen gan­ger at de ga opp for lett. Hver­dags­ut­ford­rin­ge­ne var sto­re, og det ble lite tid til par­for­hol­det. Øko­no­mi­en var stram, og det var mye stress med å få hver­da­gen til å gå opp. Å få barn var ikke like rosen­rødt som de had­de fore­stilt seg. Da kom for­skjel­le­ne tyde­li­ge­re frem og dage­ne ble pre­get av krang­ler, arbeids­for­de­ling og barne­opp­dra­gel­se. Sex­li­vet ble en sal­de­rings­post. Noen for­els­ket seg i and­re. Noen tenk­te at det var bed­re å kla­re seg ale­ne med bar­na på halv tid. Dis­se pare­ne kun­ne prøvd å hol­de ut litt len­ger. Til små­barns­pe­rioden var over. 

 I sam­me avis skrev du at «For­eld­re som ald­ri sier nei til bar­na, gjør seg selv en bjørne­tje­nes­te». Er for­eld­re for mil­de i sin barne­opp­dra­gel­se i dag? 

– Jeg har møtt man­ge for­eld­re som har strevd med barne­opp­dra­gel­sen. For man­ge har det vært vans­ke­lig å fin­ne den gyl­ne mid­del­vei mel­lom den gam­mel­dag­se vel­dig stren­ge auto­ri­tæ­re opp­dra­gel­sen og den utfly­ten­de mil­de opp­dra­gel­sen nes­ten uten gren­ser. Men barn tren­ger gren­ser. For sin egen del og for å fun­ge­re sam­men med and­re. Det mest utford­ren­de for barn er om opp­dra­gel­sen er inkon­se­kvent og uklar. En dag er noe lov, en annen dag er det det ikke. For­eld­re bør lage noen kla­re reg­ler som gjel­der uan­sett. Og bar­na må lære å tåle et nei og at for­eld­re­ne set­ter gren­ser. Hvis ikke kan bar­na frem­stå som små mons­ter som er vant til å få vil­jen sin uan­sett. Sam­ti­dig skal bar­na lære å for­hand­le og lære at for­eld­re kan ombe­stem­me seg om argu­men­te­ne er gode nok. Slit­ne for­eld­re kan lett ha et auto­ma­tisk nei uten å ha tenkt seg nok om. Da kan bar­nas argu­men­ta­sjon kom­me godt med. 

 

Jeg vet at ren­ta er høy og alt sti­ger, men jeg vet også at folk bru­ker jæv­lig mye pen­ger på mate­ri­el­le ting.

I fle­re år har arbei­det ditt hand­let om å løf­te frem uhør­te stem­mer i for­bin­del­se med sam­livs­brudd, – nem­lig bar­nas stem­me. Du har utvik­let et mek­lings­sys­tem som inklu­de­rer barn, og blitt til­delt tit­te­len «Bar­nas advo­kat». Hva det vik­tigs­te man kan lære et barn?  

Hvis barn ikke lærer følel­ses­re­gu­le­ring, kan de let­te­re ty til vold, for­di de vil få bort den ekle følel­sen de ikke vet hva er. For­eld­re må lære bar­na å set­te ord på følel­se­ne sine, og lære dem å kjen­ne etter hva følel­se­ne er. Barn bør lære det­te tid­lig, for da blir det enk­le­re for dem når de blir stør­re. Da kan de gå til sine nær­mes­te per­soner og set­te ord på hva de føler hvis noe er vans­ke­lig, frem­for å hyle, slå eller utage­re. Det er kjempe­vik­tig at for­eld­re møter bar­na på følel­se­ne sine. Hvis et barn er lei seg, ikke sett det foran en skjerm. Møt bar­net, favn om det, trøst og hold rundt. Slik lærer barn følel­ses­re­gu­le­ring. Det er for­eld­re­nes ansvar, alt kan ikke sky­ves over på peda­go­gisk per­so­na­le i barne­hage eller sko­le, sier hun og fort­set­ter:  

Sam­ti­dig må ikke for­eld­re sy puter under arme­ne på bar­na. Når barn blir eld­re, vil de opp­le­ve mot­gang i livet. Da må de lære å tåle avvis­ning, at de ikke er i sen­trum hele tida, eller at de ikke blir valgt. Sånn er livet. Møt bar­net og si at det skjøn­ner du. Man skal ikke all­tid aksjo­ne­re på alt hele tiden. De må tåle litt. Det er ikke alt som er mob­bing eller ute­sten­ging. 

Du traff en ner­ve hos man­ge da du rådet for­eld­re som befin­ner seg i tids­klem­ma til å job­be mind­re. Hva tror du pro­vo­se­rer så mye ved det utsag­net?  

Man­ge ten­ker sik­kert «Ja, det kan du si». Men jeg mener at der­som du har råd til det, så jobb mind­re når bar­na er små. Hvis det er to for­eld­re, så tren­ger ikke beg­ge stå i full jobb eller å gjø­re kar­rie­re sam­ti­dig. Kar­rie­re­jag, oppus­sing og kreditt­kort­fe­rie er det som gjør at folk går fra hver­and­re. Jeg kan ikke skjøn­ne hvor­for man ikke kan behol­de det gam­le furu­kjøk­ke­net, dra på ferie til beste­mor eller i sin egen hage. Man tren­ger ikke være med i det for­fer­de­li­ge hams­ter­hju­let. Jeg vet at ren­ta er høy og alt sti­ger, men jeg vet også at folk bru­ker jæv­lig mye pen­ger på mate­ri­el­le ting. Det går an å kla­re seg med mind­re.  

Hva er den størs­te fei­len for­eld­re gjør i dag? 

For de fles­te for­eld­re har døg­net for få timer til alt som skul­le vært gjort. Oppus­sing er Nor­ges nasjo­nal­sport. I til­legg skal bar­na fra de er gans­ke små del­ta på uli­ke fri­tids­ak­ti­vi­te­ter. Det­te blir det stress av. Jeg kun­ne øns­ke at folk sen­ket kra­vet. Man­ge for­eld­re stre­ver med å set­te gren­ser for bar­nas skjerm­bruk, og fag­folk har tatt til orde for at skjerm­bru­ken har ført til mer kropps­press og mob­bing. I dag er det alt­for man­ge barn som ser på skjerm, ofte ale­ne. Det blir kaos for dem. Les for bar­na, ikke la de sit­te foran skjer­men. For guds skyld. Les helst hver dag. Det gir kon­takt, det utvik­ler språ­ket og er en stor gave til bar­na. For­eld­re bør også bry seg mind­re om rot. Lek med bar­net, det er alt de øns­ker. Rydd etter bar­net har lagt seg.  

 

Les for bar­na, ikke la de sit­te foran skjer­men. For guds skyld.

Du har skre­vet barne­boka «Min skils­misse­bok» som hand­ler om å ha skil­te for­eld­re. Iføl­ge forsk­ning er barn involvert i nes­ten halv­par­ten av alle skils­mis­ser i dag. Hva bør for­eld­re gjø­re – og abso­lutt ikke gjø­re – under en skils­mis­se?  

– Et brudd er en super­kri­se for de aller fles­te, og man­ge er på utsi­den av seg selv. Ingen er flin­ke til å skil­le seg, og bar­na ser jo at for­eld­re er sin­te eller lei seg. Ikke invol­ver unge­ne i kon­flik­ten. Men for­klar bar­na følel­se­ne. Ta også bar­na med på mek­ling, gjer­ne fra de er fem år. Noen synes kan­skje det er drøyt, men jeg har god erfa­ring med å ha fem­årin­ger med på mek­ling. Ikke invol­ver unge­ne i et nytt for­hold for tid­lig. Og flytt ikke sam­men med ny part­ner for tid­lig. Ste­for­eld­re skal ha en til­bake­truk­ket rol­le, og job­be for å bli en god venn og støtte­spil­ler for bar­net. Hvis det skjer for raskt, ska­pes ste­for­el­der-mons­te­ret. Det må være fær­rest mulig for­and­rin­ger på en gang, for­di bar­net har mer enn nok med å hånd­te­re brud­det mel­lom mor og far.   

Har du et råd til for­eld­re, for å for­hind­re at fami­lie­vern­kon­to­ret blir fylt opp av par som øns­ker å gå fra hver­and­re etter som­mer­fe­rien? 

Vi opp­lev­de stor pågang på fami­lie­kon­to­ret etter som­mer­fe­rien. Det had­de kan­skje noe med for­vent­nin­ge­ne til ferien å gjø­re. Noen had­de lagt lis­ta for høyt; for dyr ferie, for mye tid sam­men og dår­lig plan­leg­ging. Det vik­tigs­te rådet er å plan­leg­ge nøk­ternt. Lag en ferie etter lom­me­boka. Kreditt­kort­fe­rie straf­fer seg til høs­ten. Barn tren­ger ferie fra hver­da­gens stress, men tri­ves best med opp­lag­te for­eld­re. Ferie i nær­om­rå­det er mer enn nok for man­ge. Og det er fint at de voks­ne gir hver­and­re litt alene­tid; til å sove len­ge og til å gjø­re noe på egen hånd.  

Gjer­trud Jonas­sen har gjen­nom et langt yrkes­liv enga­sjert seg for bar­nas stem­me i skils­misse­sa­ker. Foto: Karo­li­ne Gal­land

Artik­ke­len er fra utga­ve nr. 4 av Gate­ma­ga­si­net MOT 2024