Gatemagasinet MOT

Selv om Abdul (22) føl­te seg like smart som de and­re bar­na, ble han ofte tatt med ut i spe­sial­klas­ser da han gikk på sko­len. Han for­stod ikke hvor­for. 

– Jeg har lært at folk vil meg vel

Etter at Tyri­li­sen­te­ret tap­te anbuds­run­den til Helse Sør-Øst i høst, står sen­te­ret i fare for ned­leg­gel­se. Abdul opp­le­ver at Tyri­li­sen­te­ret har red­det livet hans.

Tekst og foto: Madelei­ne Mel­lemstrand

Saken ble først pub­li­sert 1. mars i Gate­ma­ga­si­net MOTs utga­ve 2025–2.

– Det­te ste­det har red­det livet mitt.

Det sier 22 år gam­le Abdul. I over et år har han vært pasi­ent ved Tyri­li­sen­te­ret i Ski­en. Abdul har vært en av dem som har trengt mer tid.

Tyri­li­sen­te­ret er en pri­vat stif­tel­se som til­byr døgn­be­hand­ling opp­til ni måne­der for men­nes­ker med alvor­lig rus­av­hen­gig­het. Det er plass til 30 per­soner i det sto­re moder­ne byg­get på Klos­terøya, som lig­ger rett uten­for Ski­en sen­trum. Plas­se­ne er til enhver tid fylt opp.

Nå står Tyri­li­sen­te­ret i fare for å leg­ges ned.

En barn­dom i uten­for­skap

Abdul kom til Nor­ge fra Soma­lia da han var åtte år. Sam­men med moren bod­de han i en lei­lig­het på Lund i Kris­tian­sand. Abdul min­nes at han føl­te seg anner­le­des på sko­len.

– Mam­ma kom til Nor­ge som alene­mor og gjor­de så godt hun kun­ne. Det begyn­te som et savn, i syv­ende­klas­se. Jeg la mer­ke til små­ting, som at de and­re bar­na had­de råd til kan­tine­melk. De gikk med for­skjel­lig klær hver dag. Jeg had­de to antrekk som jeg byt­tet på. Av og til fikk mam­ma låne tøy til meg og sa: «husk at vi bare låner det­te, du må være for­sik­tig, ikke øde­legg det».

Selv om Abdul føl­te seg like smart som de and­re bar­na, ble han ofte tatt med ut i spe­sial­klas­ser. Han for­stod ikke hvor­for.

– Det gjor­de noe med meg. Jeg gikk ofte i pro­test. Jeg vil­le ikke bli behand­let anner­le­des, og jeg sa til meg selv at jeg skul­le bli selv­sten­dig. Jeg skul­le tje­ne mine egne pen­ger, og drop­pe ut av sko­len.

Vei­en til kri­mi­na­li­tet var kort. Abdul ble tatt inn i var­men hos eld­re kri­mi­nel­le, og trod­de han skul­le bli rik. Og så begyn­te han å ruse seg.

– Jeg solg­te dop til ung­dom­mer som gikk på ung­doms­sko­len og videre­gå­en­de. Det vik­tigs­te for meg var å tje­ne mine egne pen­ger. Jeg skjøn­te ikke at det var idio­tisk. Jeg ble lurt til å tro at det var den enes­te vei­en for meg, og så ble det en ond sir­kel. Det var et bru­talt kri­mi­nelt mil­jø.

– Det gjor­de noe med meg. Jeg gikk ofte i pro­test. Jeg vil­le ikke bli behand­let anner­le­des, og jeg sa til meg selv at jeg skul­le bli selv­sten­dig, sier Abdul.

Satt fast i sys­te­met

Abdul ble dømt til feng­sel for førs­te gang som atten­åring. Han fikk sin and­re dom da han var 19 år. Han opp­lev­de vente­tid mel­lom lov­brudd og reak­sjon.

– I ste­det for å sam­le opp sake­ne mine og døm­me meg til én dom, ble det delt opp. Noen gan­ger måt­te jeg sone for en nyere dom, fram­for en gam­mel. Jeg viss­te ald­ri hvil­ke rett­sa­ker som ble prio­ri­tert først, hev­der han.

– Jeg satt fast.

I stats­bud­sjet­tet for i år er det bevil­get 15 mil­lio­ner kro­ner til opp­ret­tel­se av en hur­tig­dom­stol for unge kri­mi­nel­le i Agder. Hur­tig­dom­sto­len skal bidra til at unge får sin straff ras­ke­re, og der­med får anled­ning til å sone og kom­me seg ut av kri­mi­nel­le mil­jø­er for­te­re.

Da Abdul var 21 år og skul­le sone for et to år gam­melt lov­brudd, for­tal­te en kame­rat ham at det var mulig å sone ved et spe­si­elt behand­lings­til­bud i Ski­en.

– Det var min fjer­de eller fem­te dom. Jeg kom ikke til Tyri­li med en inten­sjon om å bli rus­fri. Jeg vil­le gå til­ba­ke til å sel­ge, for det var alt jeg viss­te om.

Abdul for­tel­ler at tanke­set­tet grad­vis ble end­ret gjen­nom tid, til­lit og tera­pi.

– Hvis ikke jeg had­de fått den­ne behand­lin­gen, had­de jeg enten vært grav­lagt eller i feng­sel nå. Man byg­ger bare mer kri­mi­na­li­tet i feng­sel, det er ingen drøm­mer eller posi­ti­vi­tet. Man kom­mer ut med enda fle­re kri­mi­nel­le kon­tak­ter. På Tyri­li har jeg lært hvor­for jeg hav­net i et kri­mi­nelt mil­jø. Det var på grunn av uten­for­skap. Det lær­te jeg ald­ri om da jeg satt i feng­sel, sier han.

– Det var min fjer­de eller fem­te dom. Jeg kom ikke til Tyri­li med en inten­sjon om å bli rus­fri. Jeg vil­le gå til­ba­ke til å sel­ge, for det var alt jeg viss­te om, sier Abdul.

Nytt liv på Tyri­li

I dag har Abdul bodd i en egen lei­lig­het på Tyri­li­sen­te­ret siden desem­ber 2023. Han er blant dem som har vært der lengst.

Ingen dager er like.

– Hver dag gjør vi ting i fel­les­skap. Vi har gruppe­te­ra­pi, under­vis­ning, vi lager mat, byg­ger og vas­ker sam­men. Det som over­ras­ket meg mest, var at pasi­en­ter og ansat­te er like­stilt. Å bli behand­let som like­ver­dig er noe jeg ikke var vant med. Jeg har prø­vet og fei­let, uten kon­se­kven­ser. Med den til­li­ten jeg har fått, har jeg lært av mine feil, sier han og fort­set­ter:

– Jeg har fun­net en annen type kjær­lig­het her som jeg har sav­net. Ikke fra fami­li­en, men fra sys­te­met og sam­fun­net. At jeg ikke bare har blitt satt i bås som rus­mis­bru­ker og kri­mi­nell. Jeg har lært at folk vil meg vel. Måten jeg har blitt møtt på, har gitt meg lyst til å kla­re å leve et edru liv og bidra til­ba­ke til sam­fun­net. Rusen er fien­den. Jeg vil­le end­re meg. Nå er jeg klar for livet, og der­for har Tyri­li red­det livet mitt.

– Nå er jeg klar for livet, og der­for har Tyri­li red­det livet mitt, sier Abdul.

– Det kan for­stås som at man ska­per fle­re sving­dørs­pa­si­en­ter, sier Anne Eikeng om ned­prio­ri­te­ring av lang­tids­plas­ser i rus- og psy­kia­tri­be­hand­ling i Nor­ge i dag.

– Vi hjel­per de ut

– Han måt­te lan­de, og treng­te tid til å fin­ne ut om han kun­ne sto­le på oss. Han had­de ald­ri klart å omstil­le seg på sam­me måte på kun tre måne­der.

Det sier Anne Eikeng, som er leder ved Tyri­li­sen­te­ret. Hun snak­ker om Abdul. Iføl­ge Eikeng får pasi­en­te­ne til­bud om behand­ling i ni måne­der, men det er mulig å for­len­ge behand­lin­gen for de som tren­ger det.

Det star­tes å job­be med vei­en ut alle­re­de på vei­en inn.

– Pasi­en­te­ne for­be­re­de­res på hva de har i ven­te. Vi hjel­per dem med å ta tak i noen drøm­mer. De drar på tre­nings­tu­rer under behand­lin­gen, vi bistår dem i livet etter endt behand­ling, og de føl­ges opp et halvt år i etter­kant. Vi hjel­per de ut, ved å sør­ge for at de er trygt plas­sert etter­på, sier Eikeng.

– Vi har en sterk for­me­ning om at hvis man skal få til end­rin­ger, så må man gi men­nes­ker tid, sier Anne Eikeng, enhets­le­der for Tyri­li­sen­te­ret i Ski­en.

Fare for ned­leg­gel­se

Eikeng for­tel­ler om da Tyri­li­sen­te­ret i Ski­en tap­te anbuds­run­den fra Helse Sør-Øst, i høst.

Kort tid etter, opp­da­get Helse Sør-Øst at de had­de gjort en for­mell feil ved ikke å ha sendt ut lik infor­ma­sjon til alle til­by­der­ne.

– Vi la inn anbud på kun én behand­lings­leng­de, alt­så ni måne­der, for­di det er det vi er best på. Vi lev­de i den tro at det kun var mulig å leg­ge inn ett anbud, mens and­re la inn på fle­re, sier Eikeng.

Tyri­li­sen­te­ret tap­te anbuds­run­den mot noen som øns­ket å til­by kor­te­re behand­lings­tid.

Fryk­ter fle­re sving­dørs­pa­si­en­ter

– Slik jeg har for­stått det, er det et øns­ke fra poli­tisk hold å kut­te ned på til­bu­det om lang­tids­plas­ser i rus­be­hand­ling, men fle­re får til­bud om kort­tids­be­hand­ling, sier Eikeng og fort­set­ter:

– Det kan for­stås som at man ska­per fle­re sving­dørs­pa­si­en­ter. Fle­re får til­bud, men må raskt ut igjen, og har dår­li­ge­re utgangs­punkt til å kla­re seg vide­re. Vi har en sterk for­me­ning om at hvis man skal få til end­rin­ger, så må man gi men­nes­ker tid.

Eikeng pre­si­se­rer at noen kla­rer å bli rus­fri på tre eller seks måne­der, men et fler­tall tren­ger mer tid.

– Når beslut­nin­ger om behand­lings­til­bud tas, hand­ler det om his­to­rikk og alder, men også om hvor mye kref­ter som skal set­tes inn og om per­sonen skal prio­ri­te­res.

– Vi skal kjø­re van­lig inn­tak og behand­ling, og ven­ter på nytt anbud som kom­mer i løpet av vår­en. Hvis vi frem­de­les har tapt, får vi tid til å avvik­le behand­lin­gen slik at pasi­en­te­ne får mulig­het til å gå ut behand­lings­ti­den sin. Helse Sør-Øst har ald­ri sett hvil­ket sted de even­tu­elt leg­ger ned, avslut­ter hun.

Saken er noe kor­tet ned fra ver­sjo­nen som ble pub­li­sert i MOT-utga­ve 2025-02.