Det har forekommet betydelig flere overdosedrap i Norge siden år 2000, enn offentlig register viser.
Statistikk for overdosedrap i Norge er feil
Graveleder: Tarjei Leer-Salvesen
Gravejournalist: Ole Dag Kvamme
- Oppdatert: 4 timer siden
De hadde møtt hverandre på et evangeliesenter i 2005. Der jobbet de sammen på kjøkkenet. Hun var en sivilt ansatt, gift tobarnsmor. Han kom til evangeliesenteret for å sone ferdig en fengselsdom. Det ble starten på et turbulent kjæresteforhold og ekteskap.
De var blitt sammen igjen, og en sen fredag kveld serverte hun ham en Irish Coffee hjemme i stua. I forveien hadde hun knust en mengde beroligende tabletter. Denne kvelden blandet hun dem i kaffedrinken, som hun serverte ham.
Snart sov han dypt i sofaen.
Omtrent en time senere hentet hun en klargjort sprøyte med en overdose heroin, og satte den i hans venstre arm. Så gikk hun og la seg. Neste morgen lå han død i sofaen, og hun ringte AMK. Hun forklarte dem at han hadde hatt det vanskelig, mistet jobben.
Det ble antatt selvmord.
Antall overdosedrap stemmer ikke
I 2024 satte Gatemagasinet MOT søkelyset på såkalte judasdrap, eller rettere sagt overdosedrap.
FHI har ansvaret for å føre Dødsårsaksregisteret, etter den internasjonale klassifiseringen ICD-10-kodene. Der svarer kodene X85–Y09 til ulike former for overgrep og drap, inkludert metoder som forgiftning, skytevåpen, drukning, kvelning, slag med stump gjenstand med mer.
Vi spurte FHI om hvor mange overdosedrap som er registrert i Norge siden 2000. FHI hentet ut antall registrerte drap med koden «X85 Overgrep med narkotika, medikamenter og biologiske stoffer» i Dødsårsaksregisteret.
Kodene brukes i helsestatistikk og dødsårsaksregistre over hele verden, inkludert i Norge. Dette gjør det mulig å sammenligne dødsårsaksdata internasjonalt og over tid.
Tallet vi fikk tilbake var fire registrerte drap med koden «X85 Overgrep med narkotika, medikamenter og biologiske stoffer» i Dødsårsaksregisteret.
Denne våren har Gatemagasinet MOT undersøkt i norske dommer og omtalte drapssaker, og funnet 13 drap med overdoser siden år 2000.
I tillegg etterforskes fortsatt to antatte overdosedrap fra 2023. Vi sendte våre funn av 13 personer drept med overdoser siden år 2000, til FHI og Dødsårsaksregisteret.
FHI, som driver Dødsårsaksregisteret, innrømmer at deres tall er ufullstendige.
– Vi har ikke helt oversikten. Våre tall er basert på det legen noterer i dødsmeldingen til oss når døden blir stadfestet, eller hva legene rapporterer inn fra obduksjonen. Vi har ikke tilgang til hva politiet finner, sier seniorrådgiver Gunhild Forland Slungård i FHI.
– Vi har ikke helt oversikten, sier seniorrådgiver Gunhild Forland Slungård i FHI.
Vil ikke avstemme tall
Siden 2018 har lege eller rettsmedisiner etter obduksjon sendt inn digital dødsmelding til Dødsårsaksregisteret. Men så stopper informasjonen: Om politiet oppretter etterforskning, eller om noen dømmes for drap – intet av dette kommer i Dødsårsaksregisterets hender.
– Hvis vi skal få vite den reelle dødsårsaken, må politiet melde det til rettsmedisiner eller lege, og så må de sende ny dødsmelding. Dette skjer svært sjeldent, sier Slungård.
Etter å ha mottatt vår oversikt, ba hun sine jurister vurdere om registeret kunne avstemme sine tall mot avsagte dommer i norske drapssaker fra retten. Men dette avviste juridisk avdeling i FHI.
– Vi ønsker jo mest mulig presise tall, selvsagt. Men vi kan dessverre ikke bruke andre kilder enn de som er oppgitt i Dødsårsaksregisterforskriften, sier Slungård.
Dermed gir Dødsårsaksregisteret ut feil opplysninger om overdosedrap, noe som kan sies å bryte Dødsårsaksregisterforskriften ansvar for kvalitetskontroll:
«FHI skal sørge for at helseopplysninger som innsamles og behandles i Dødsårsaksregisteret er korrekte, relevante og nødvendige for de formål de innsamles for.»
– Bryter FHI forskriften, når dere vet at opplysningene som oppgis ikke er korrekte?
– Dødsårsaksregisteret er et helseregister som kan hente inn informasjon fra leger. Problemet er at legen ikke alltid får informasjon fra politiet eller domstolene om hva som var årsaken til dødsfallet og dermed hjelper det ikke å be legen om tilleggsopplysninger, sier Slungård.
– Hva sier dette om kvaliteten og tilliten til Dødsårsaksregisteret, når slike drap ikke fanges opp i nasjonal statistikk?
– Det viser at vi ikke har helt oversikten, og at man må gå til andre kilder. Dødsårsaksregisteret er bedre på den medisinske delen enn det som går på drap, sier Slungård.
– Kan underrapporteringen påvirke politikkutforming, forskning og forebygging, som registeret jo skal medvirke til?
– Ja, det kan det selvsagt. Men det er under ett dødsfall i året, så tallene er ikke store, sier Slungård.
– Dødsårsaksregisteret er bedre på den medisinske delen enn det som går på drap, sier Slungård ved FHI.
Kan være flere drap
Elleve av våre tretten overdosedrap er hentet fra avsagte dommer.
Det kan være overlapp mellom våre tretten funn og de fire registrerte overdosedrapene i Dødsårsaksregisteret.
Fordi FHI ikke har ønsket å verifisere våre funn opp mot deres register, får vi ikke etterprøvd om overdosedrapene vi har funnet, er blant dem Dødsårsaksregisteret har registrert under riktig kode.
Det kan derfor hende at de fire overdosedrapene i Dødsårsaksregisteret inneholder drap vi ikke har funnet hittil – at disse kommer i tillegg.
Altså er det virkelige antallet overdosedrap et sted mellom 13 og 17 personer. I tillegg kommer altså to saker fra 2023, som ikke er avgjort i rettsapparatet.
Gatemagasinet MOT tar forbehold om at det reelle antallet kan være enda høyere: Noen overdosedrap har kanskje ikke vært i domstolene, våre søk kan ha mangler – og drap kan selvsagt være uoppdaget.
– Det ville hjulpet hvis vi hadde fått oversikt over drap, og sammenstilt med drap hos oss, sier Slungård ved FHI.
Endringsforslag i selvmordsrapport
Slungård ønsker et tettere samarbeid med politiet for å forbedre kvaliteten på tallene, og dette kan komme til å endre seg.
En rapport fra FHI om selvmordstall fra april 2025 viser at antallet selvmord rapportert via legens dødsmelding ikke stemmer med hva politiet finner.
Rapporten foreslår at politiet får rutiner for å informere legen om hva etterforskningen bringer, slik at legen som sendte inn dødsmelding eller obduserte, får anledning til å korrigere dødsårsaken som ble oppgitt til registeret.
Fra rapporten:
«Det er pr i dag ingen direkte kontakt mellom politiet og Dødsårsaksregisteret (DÅR). […] I de fleste sakene politiet etterforsker, gjør omstendighetene rundt dødsfallene at det sjelden er tvil om når det dreier seg om et selvmord. I enkelte saker derimot, som forgiftningssaker, er politiet helt avhengig av den endelige obduksjonsrapporten for å kunne fastslå dødsårsak og klassifisere saken som et selvmord. Ekspertgruppen foreslår at resultatet av politiets etterforskning tilfaller DÅR, enten direkte til DÅR eller via obdusent.»
En slik løsning kan også anvendes i tilfellet overdosedrap, påpeker Slungård.
– Det ville hjulpet hvis vi hadde fått oversikt over drap, og sammenstilt med drap hos oss, og så kunne vi kodet dem om, for å gi et mer korrekt bilde, sier Slungård.
Slik ble drapet oppdaget
Tilbake til kvinnen som drepte ektemannen:
Obduksjonen viste at tablettinntaket besto av Rivotril, Subutex og Lyrica. 70 milliliter lå fortsatt igjen i magesekken og tarmen. Heroindosen tilsvarte omtrent 40–80 mg ren heroin.
Det fantes ikke fingeravtrykk på sprøyta, og kun hennes DNA på flasken som ble brukt til å lagre heroinet.
I dødsannonsen sto hun øverst blant de etterlatte:
«Det lyser en stjerne på himmelen et sted. Et sted hvor alle sjeler får fred. Vi ser på den når vi er trist og lei, og vet at det er deg.»
På tross av alt som senere skulle brukes mot henne, gikk ikke politiet videre med etterforskningen, men henla saken 17. juli 2015.
Ikke engang to år senere:
I september 2017 oppsøkte hun Halden politistasjon, for å innrømme at hun hadde drept mannen sin. Hun ble satt i en ventecelle, men så sluppet fri. Politiet fulgte ikke opp, kommer det frem i dommen to år senere.
I januar 2018 prøver hun igjen å ta ansvar. Hun kontakter barnevernet, og ber dem ringe politiet. De kommer, og igjen forteller hun at hun tok livet av mannen sin.
Denne gangen tar de henne på alvor, og setter inn full etterforskning. I dommen fra Halden tingrett fra 5. desember 2019 blir hun dømt til 16 års fengsel for å ha planlagt og tatt livet av ektemannen.
«Dødsårsaken ble antatt å være blandingsforgiftning hvor trolig heroin spilte den største rollen.» heter det i dommen.
Det hadde vært en konflikt mellom dem, men retten fant ikke at hun var truet:
«Ingenting tyder på at paret dagene før drapet var inne i en fase hvor det var overhengende fare for at NN (han, red. anm.) skulle foreta seg noe mot XX (henne, red. anm.) som ville sette hennes liv eller helse i alvorlig fare.»
Etter dødsfallet overtok hun boet som ektefellearv, og fikk utbetalt 300.000 kroner i forsikring. Likevel legges det til grunn at hovedmotivet var å få mannen ut av livet sitt.
Dødsmeldinger
Mellom 42.000 og 45.000 mennesker dør i Norge i året. En lege eller en rettsmedisiner skal alltid skrive en dødsmelding, som sendes til Dødsårsaksregisteret.
Legen har muntlig meldeplikt til politiet ved unaturlige dødsfall, altså der dødsfallet kan skyldes en skade eller har skjedd plutselig og uten klar dødsårsak, ut fra kriterier i Helsepersonelloven og Helsedirektoratets veileder.
Hvis legen antar overdose, er dette et meldepliktig dødsfall. Siden år 2000 har 7.241 personer dødd av overdoser, forstått som «forgiftningsulykker med sentralstimulerende rusmidler» eller «forgiftningsulykker med narkotika», ifølge Dødsårsaksregisterets statistikkbank. De aller fleste blir obdusert.
Totalt obduserer rettsmedisinere rundt 2.400 døde hvert år. Den største andelen har dødd av sykdom, rundt 30 prosent er selvmord og 30 prosent som følge av ulykker.
Rundt to prosent er drap og i rundt fem prosent av tilfellene er ikke årsaken klar.
Hun som drepte mannen sin med en overdose, var altså ikke del av drapsstatistikken i Dødsårsaksregisteret. Det ble registrert som overdose, og først endret til drap med dommen. Men registeret har ikke hatt anledning til å endre dødsårsaken, uten at en lege sender inn nytt skjema.
Dette gjelder trolig også de andre drapene vi har avdekket gjennom norske dommer.
Noen av sakene har vi funnet gjennom VGs oversikt Drap i Norge 2000–2025. Vi bruker navn, i de sakene som har vært mye omtalt med navn i offentligheten allerede.
Vi har hittil tatt for oss ett av de 13 overdosedrapene vi har funnet. Dette er de 12 påfølgende, hvorav samtlige ikke inngår i overdosedrapsstatistikken til FHI:
2
Freddy Hulback ble dømt til 21 års forvaring for ha satt en overdose heroin på Tom Georg Myhre 8. april 2001. Etter drapet fraktet Hulback liket ut i skogen, og noen uker senere satt fyr på det.
Etter en påfølgende obduksjon omtalte overlege Thor Hilberg ved Statens rettstoksikologiske institutt (SRI) konsentrasjonen av morfin i blodet som «antakelig den høyeste man har sett ved instituttet».
«Både tiltalte og Myhre var svært erfarne heroinmisbrukere og det må utelukkes at en så stor dose ble satt ved et uhell», heter det i den opprinnelige dommen fra Oslo tingrett i 2002.
Hulback døde i 2022. I 2024 avslo Gjenopptakelseskommisjonen å gjenåpne saken.
3
I juni 2006 ble Tanja Petrusson (20) drept med en overdose heroin i Oslo.
En 41 år gammel kvinne var siktet for uaktsomt drap mot Petrusson. Men saken ble ikke ferdig etterforsket, etter at hennes kjæreste Haidar Hussain skjøt og drepte 41-åringen uken etter.
Haidar Hussain var også anklaget for å ha solgt heroinen den 41 år gamle rusbrukeren satte i Tanja Petrusson, og som førte til at hun døde. Han ble mistenkt for hevndrap og å skjule spor.
Gatemagasinet MOT har funnet opplysningene hos VG og i annen offentlig omtale.
4
I november 2006 ble Jan Petter Aarstad drept med en overdose heroin på Vollheim gård i Søndre Land. Tre personer ble dømt for å ha drept ham, og deretter senket ham i en brønn, før de dekket ham med kjetting, steiner, vaskemaskiner med mer.
Liket ble først oppdaget ett år og to måneder senere. Heroinforgiftning ble fastslått som mest sannsynlig dødsårsak i dommen fra Gjøvik tingrett fra 2009.
To av de tiltalte endte opp med 21 års fengsel for dette og ett annet drap samt flere grove ran. Tredje person fikk 19 års fengsel for et overlagt drap og to grove ran.
5
Det såkalte Kamikaze-drapet. 28. februar 2007 ble Mohamed Ahssain (36) lurt ned i kjelleren på Club Kamikaze i Oslo. Dommen fra 19. desember 2008 sier de holdt ham fast med et halsgrep og slo til han besvimte.
«De injiserte deretter heroin i Ahssains arm, tapet munnen, surret plastfolie rundt hodet og holdt over munn og nese. Ahssain døde sannsynligvis på grunn av heroinforgiftning, men kvelning kan ha medvirket til dødsfallet. De pakket liket ned i en bag og fraktet det bort fra stedet.»
Drapet ble oppdaget da en av de domfelte ble stoppet og pågrepet med liket i en bag i bilen.
6
30. november kom politiet til en adresse i Bogstadveien, fordi det luktet vondt.
I en leilighet fant de en mann død. Etterforskningen avdekket at en annen mann hadde forgiftet ham med overdoser med heroin og amfetamin.
Deretter stjal han bankkortet og andre mindre eiendeler. Både gjerningspersonen og avdøde var rusbrukere.
«Drapet ble begått for at han kunne stjele, eller på annen straffbar måte skaffe seg tilgang til, verdier som tilhørte NN (avdøde red. anm.).» heter det i dommen fra 26. november 2009.
I tingretten ble den 43 år gamle gjerningsmannen dømt til 13 års fengsel.
7
Den anerkjente professoren i sosiologi Geir Høgsnes (58) ble drept med morfindoser av sin nye kone (40) 3. juni 2009 i deres hjem på Frogner i Oslo. Hun tok livet sitt på samme vis like etter.
Det foreligger ingen dom i saken, men forgiftningsdrapet fremkommer i VGs oversikt.
«Politiets etterforskning konkluderte med at den anerkjente professoren Geir Høgsnes ble forgiftet med tabletter av sin kinesiske kone. Deretter skrev hun et avskjedsbrev til sin egen mor, før hun tok sitt eget liv i leiligheten på Frogner», heter det.
8
Geir Normann Henrichsen (38) ble drept med en overdose fentanyl 26. juni 2010.
Ifølge dommen fra Nedre Telemark tingrett var både Henrichsen og gjerningmann bekjente, og del av et etablert rusmiljø. Retten fant at Henrichsen ikke hadde utviklet toleranse for fentanyl.
Lagmannsretten fastsatte straffen til fengsel i 17 år. Avdødes foreldre og datter ble tilkjent 200.000, 278.567 og 200.000 kroner i oppreisning.
9
I 2015 dømte Søre Sunnmøre tingrett en ung kvinne for 23. august 2013 å ha drept en 19 år gammel mann med en overdose Pentobarbital hun hadde tatt med i sprøyter fra en dyreklinikk hun arbeidet ved. Hun var selv 20 år.
Hun satte en liknende sprøyte på seg selv, men overlevde. De skal ha avtalt selvmord. Hun ble dømt til 45 timers samfunnsstraff.
10
To kamerater i 30-årene ble dømt for å ha drept den 25 år gamle musikeren Paul Kristian Simmons med en overdose de lurte i ham lørdag 7. februar 2015.
Etterforskning avslørte at de to mennene hadde planlagt å dope ned Simmons som en del av et pågående bedrageri.
Gjerningsmennene ble dømt for uaktsomt drap. De fikk først 15 og 10 års fengsel. Året etter skjerpet Borgarting lagmannsrett straffen til 20 års forvaring for den ene, og 15 års fengsel for den andre gjerningsmannen.
11 og 12
Sjubarnsmoren Elisabeth Terese Aaslie ble kalt Norges farligste kvinne, etter at hun i Agder lagmannsrett i 2019 ble dømt til 21 års forvaring for to overlagte drap.
Der ble hun kjent skyldig i å ha dopet ned sin egen far med virkestoffet diazepam, i 2002. Så sørget hun for at han druknet i badekaret.
Tolv år senere dopet hun ned sin til-og-fra-kjæreste Øystein Hagel Pedersen på et hotell i Kristiansand 6. april 2014. Hun kvalte ham deretter med en pute, fastslo retten.
Hun var blitt 38 år, han 66. Det var under etterforskningen av denne saken at farens dødsfall ble oppklart som drap. Liket ble gravd opp og undersøkt.
I begge sakene heter det at ofrene døde som følge av forgiftning og kvelning/drukning. Hun ble også dømt for neddopinger av andre menn.
13
Torsdag 29. juni 2023 døde 73 år gamle May Irene Eliassen i Ørland av en overdose knuste tabletter som inneholdt morfin, alprazolam og klonazepam.
Ektefellen ringte AMK etter at han fant kona livløs hjemme. Legen som skrev dødsattesten, meldte ikke dødsfallet som mistenkelig og obduksjon ble ikke initiert. Mistenksomme var derimot de to sønnene. Moren hadde blitt behandlet for forgiftning i februar samme år, og i en samtale skal moren ha uttrykt forundring og vantro overfor sønnen, over hvordan morfin kunne ha kommet inn i kroppen hennes. Da moren døde noen måneder senere, krevde sønnene obduksjon og etterforskning.
Obduksjonen viste dødelig dose morfin, i kombinasjon med alprazolam og klonazepam. Videre etterforskning viste at ektefellen hadde hatt hemmelig kontakt med personer for å skaffe disse stoffene – uten at May Irene var til stede.
Mannen ble dømt til 15 års fengsel for planmessig å ha utført drapet.
To mulige overdosedrap til
Gatemagasinet MOT har også funnet to andre, mulige drapssaker fra 2023 som ikke er rettslig avsluttet. Dette er den ene saken:
En 52 år gammel mann fra Harstad døde 17. juni i 2023 på sykehuset.
Hans kone er mistenkt for å ha drept mannen med medikamenter, blant annet store doser paracetamol.
– Hun har fra dag én sagt at hun ikke erkjenner skyld for dødsfallet, har kvinnens forsvarer Erik Ringberg sagt til VG.
Det andre mulige overdosedrapet, i tillegg:
En 17 år gammel gutt, en 22 år gammel mann og en 23 år gammel kvinne er siktet for drap, etter at en 18 år gammel gutt døde av en overdose i Bergen 20. november 2023.
Politiet påtraff tre andre personer til stede. Alle tre er siktet for å ha hensatt ham i hjelpeløs tilstand, og to av dem også for å ha delt krenkende bilder av den døde, opplyser påtaleansvarlig, Tone Pedersen til Gatemagasinet MOT.
– Saken er fortsatt under etterforskning, og det er ikke tatt ut tiltale. Saken er kompleks, og det er flere hypoteser om mulig dødsårsak, opplyser Pedersen.
- Publisert: 30.06.2025
- Oppdatert: 30.06.2025