Fylkesberedskapssjef: – Mer uforutsigbart risikobilde
Tekst: Ole Dag Kvamme
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at husholdningene har mat, vann og annet utstyr til å kunne klare seg i syv dager.
Ifølge fylkesberedskapssjef Yngve Årøy tar de som følger anbefalingene et kollektivt ansvar.
– Hva er de største truslene Agder står overfor som krever beredskap?
– Generelt sett er risikobildet blitt mer uforutsigbart enn tidligere og det aller viktigste er at vi har en god grunnberedskap. Det vil si at vi er i stand til å forberede oss på å håndtere en hendelse uten å ha all nødvendig informasjon tilgjengelig, sier Årøy, og viser til Risiko- og sårbarhetsanalysen for Agder.
Rapporten tar for seg atomfare, utpressingsangrep mot kommuner, dambrudd og vold. Russland er nevnt seks ganger.
– Også i Sverige og Finland har myndighetene sendt ut advarsler. Er det det samme, bare med litt annen innpakning i Norge?
– For å vite hva dette handler om er ROS Agder og diverse trusselvurderinger et godt utgangspunkt. I Norge har sentrale myndigheter nedtonet kommunikasjonen rundt behovet for å forberede seg på krig. Sverige og Finland er tydeligere på dette. Jeg vil ikke ta stilling til om den ene tilnærmingen er riktigere enn den andre. Det er argumenter for begge deler, sier Årøy.
Tester vår krisehåndteringsevne
– Hvis vi ikke er redde for russisk invasjon, er vi redde for at Russland skal angripe oss med hybridvåpen? Ødelegge strømmen, kappe internettkabelen og sprenge Varoddbrua?
– Hybridtrusselen er klar. Fremmede makter bruker forskjellige virkemidler for å påvirke samfunnet og for å teste ut vår krisehåndteringsevne. Påvirkningsoperasjoner og cyberoperasjoner er eksempler på dette. Det er ofte vanskelig å si om slike hendelser er iverksatt av en fremmed stat, av kriminelle eller av pøbler. Noen ganger er det også vanskelig å si hvem som har ansvaret for å håndtere dem. Denne uklarheten er en del av hybride operasjoner, sier Årøy og viser til PSTs ugraderte trusselvurdering.
– Hvordan kan vi vite hvilke trusler som er reelle og hvilke som er overdrevne?
– Det er viktig å forholde seg til sikre kilder, og ikke basere situasjonsbildet sitt på spekulasjoner i sosiale medier. Bekreftet myndighetsinformasjon er den sikreste informasjonen om trusler samfunnet står overfor. Så er vi selvfølgelig klar over at påvirkningsoperasjoner blant annet dreier seg om å skape tvil om informasjon fra myndighetene, sier han og fortsetter:
– Etterretningstjenestens årlige trusselvurderinger, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Sikker hverdag er gode kilder for å få det overordnede bildet av hvilke trusler vi står overfor.
For å best vite hva en bør prioritere å ha i sitt beredskapslager viser Årøy til brosjyren myndighetene har sendt ut til alle husstander, som også er tilgjengelig på nettsiden Sikkerhverdag.no.
– Er det realistisk at folk flest har det de trenger for å klare seg én uke hjemme?
– Anbefalingen er gitt. Det er opptil den enkelte å følge dem. De som gjør det, tar et kollektivt ansvar. De vil klare seg selv, slik at de som ikke har forutsetninger for å klare seg selv kan prioriteres i krisehåndteringen.
Årøy poengterer viktigheten av å følge anbefalingene, og påpeker at det ikke kan regnes med at myndighetene deler ut gass til befolkningen dersom strømmen skulle gå.
Vil øke bevisstheten om egenberedskap
– Hvorfor får ikke folk mer detaljert opplæring i hva de skal gjøre i krisetider?
– Jeg vet ikke om jeg er enig i premisset. Det er laget og publisert mye god informasjon om hva man bør gjøre før og i kriser. Utfordringen er å få folk til å tilegne seg denne informasjonen. Bevisstheten om at det er en god ting å gjøre er lav, så lenge det ikke er alvorlige hendelser eller kriser i samfunnet. Når svenskene og finnene snakker om beredskap mot krig så bidrar det kanskje til å øke denne bevisstheten. Et sted vi kanskje kan bli bedre, er å snakke om egenberedskap i skolen. Barn og ungdom er ofte gode ambassadører, sier Årøy.
På spørsmål om hvor mye kontanter hver enkelt bør ha i tilfelle en krise, viser Årøy til Norges Banks råd om egenberedskap for betalinger.
Råd om betalinger:
- Ha flere ulike betalingskort, som debet- og kredittkort.
- Ha noen ekstra kontanter, gjerne i ulike og mindre verdier.
- Ha konto i flere banker.
– Skal vi forberede oss på å klare oss uten vannklosett?
– Ja. I en situasjon der det blir knapphet på vann bør vannet prioriteres til mat, drikke og et minimum av personlig hygiene. Tørrklosetter kan være en løsning i en slik situasjon, sier Årøy.
Dersom mobilnettet og Internett forsvinner viser Årøy til beredskapsplanen som blant annet sier:
Ha en DAB-radio som fungerer selv om strømmen blir borte. Det finnes ulike varianter som går på batterier eller som lades med solceller eller sveiv.
- Ha en batteribank som lades opp jevnlig.
- Ha en liste på papir med viktige telefonnumre hvis du må låne en telefon
- Hvis du har bil kan du både høre på radio og lade mobilen i bilen, så lenge den har strøm eller drivstoff.
- Sjekk om du kan aktivere tale over wifi på din telefon. Da kan du ringe selv om mobilnettet er nede – så lenge du har tilgang til internett.
– Må vi regne med å klare oss uten mobiltelefon også ei uke, eller lenger?
– Sannsynligheten er liten, men det kan ikke utelukkes, sier Årøy.
– I så fall, burde vi egentlig skaffe oss håndholdt walkie talkie?
– Det anbefales ikke. Hvis radiosamband er eneste tilgjengelige samband, vil sannsynligvis frekvenstilgangen bli regulert slik at samfunnskritiske brukere blir prioritert. Publikum kan ikke regne med å få ubegrenset tilgang.
– Har kommunen eller fylket et nødkommunikasjonssystem for innbyggerne?
– Kommunene har SMS-varslingssystem. I tillegg kan politiet bruke Nødvarsel på mobil, som er et system som varsler til alle mobiltelefoner i et definert område. Dette systemet testes to ganger i året parallelt med de nasjonale varslingsprøvene.
– Hva med bensin og diesel? Burde vi også ha dette, til å kjøre av sted? Og hvor langt bør vi kunne dra?
– Det er strenge regler for oppbevaring av bensin og diesel i private hjem. Hvis en krisesituasjon er under oppseiling, for eksempel ved at det er varslet ekstremvær, bør man heller vurdere å fylle opp tanken på bilen eller lade den opp. Det er umulig å si hvor langt man bør kunne dra. Det er situasjonsavhengig. I mange tilfeller anbefales det at man ikke drar noe sted, men blir der man er.
– Mange tenker de har ei tante i Finsland, hytte på Bortelid eller gård i Froland, er dette bra å ha i bakhånd? Burde man ha et lite forråd på disse stedene også?
– Myndighetene anbefaler ikke at man skaffer seg en hytte på Bortelid som et egenberedskapstiltak. Men hvis man har en hytte fra før av er det sikkert ikke dumt å ha et lite lager der også.
Årøy viser til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet på spørsmål om å ha jod-tabletter i beredskap.
Ifølge DSA kan jod-tabletter være et beskyttende tiltak dersom det blir et utslipp av radioaktivt jod. Trusselbilde tilsier at jod-tabletter kan bli aktuelt over hele landet som tiltak ved atomhendelser. Europas kjernekraftverk eldes, og risikoen for alvorlige ulykker øker. Ferdselen med reaktordrevne fartøy langs norskekysten har økt betydelig de siste årene og en ulykke med et slikt fartøy kan gi radioaktive utslipp som rammer Norge. Tablettene skal tas kun etter råd fra myndighetene.
På spørsmål om tilfluktsrom henviser Årøy videre til Sivilforsvaret.
Forbedringspotensialer i totalberedskapen
Ingvild Wetrhus Thorsvik fra Lindesnes har nasjonalt ansvar med beredskap, som Venstres representant i justiskomiteen på Stortinget.
Ifølge Wetrhus er det forbedringspotensialer i totalberedskapen til både staten og kommuner.
– Hva er vi redde for?
– Nå venter vi på Regjeringens stortingsmelding om totalberedskap. Vi har allerede fått et grundig arbeid fra totalberedskapskommisjonen. Det går på ulike typer trusler vi kan møte, alt fra krig, naturkatastrofer, ulykker, uønskede typer hendelser, som man kan være forberedt på. Staten, kommunen, men også vi som innbyggere må være forberedt, sier Wetrhus.
Høsten 2024 deltok hun på Forsvarets prestisjefylte sjefskurs. Der var også direktør Nina Mevold ved Sørlandet sykehus. Mevold snakket etterpå om trusler med økende grad av statlig sabotasje, med hybride trusler.
«Mange har fulgt med på det kinesiske skipet i Østersjøen som er mistenkt for å ødelegge undersjøiske kabler. Det forventes en økning i slike handlinger. Vi må også forberede oss på krig mot Nato og Norge.» sa Mevold til Fædrelandsvennen.
Justiskomiteens stortingsrepresentant er langt mer forsiktig, og vil ikke snakke om konkrete trusler.
– Hva er du mest redd for?
– Det jeg tenker på og er mest redd for er det de er opptatt av i kommisjonen. Beredskap handler om å være forberedt på eventualiteter. Jeg kan ikke si om noe er mer sannsynlig enn noe annet. Det kan ingen av oss. Det handler om alt fra at politiet skal sørge for innbyggernes trygghet ved uforutsette situasjoner, til å være forberedt på naturkatastrofer og forhindre hybride angrep, samtidig som vi ivaretar demokratiet vårt, sier Wetrhus.
– Etter kurset du var på: Hvordan opplever du at Sørlandet er i stand til å håndtere mulige hendelser?
– I forhold til totalberedskapen, er det en hel del ting vi kan være bedre forberedt på. Instanser i kommune og stat må være forberedt, ressursene skal kunne finne hverandre og ta beslutninger når en krise har oppstått, sier Wetrhus.
Mener næringslivet må involveres
Stortingsmeldingen om beredskap var bebudet fra statsminister Jonas Gahr Støres regjering høsten 2024. Men i januar 2025 var den stadig ikke levert. Wetrhus håper den er klar i løpet av våren, og kan diskuteres før sommerferien.
– Jeg håper den har et godt fokus på ansvarsfordelingen. Vi i Venstre er opptatt av at næringslivet må være mer involvert i beredskapsarbeidet. For eksempel, når kommuner lager risiko- og sårbarhetsanalyser, er vi opptatt av at man da kan invitere inn representanter for næringslivet for å finne lokale metoder for å ha løsninger, sier Wetrhus.
– Hvorfor skal privat næringsliv involveres, skal Rema 1000 lage mat til oss?
– Nei, det handler om alt fra forsyningssikkerhet, produksjon og logistikk. Næringslivet er involvert i utrolig mye som betyr noe for samfunnskritiske situasjoner. De kan ha gode ideer, og selvsagt skal de også selv forberede seg på hvordan man skal fungere i en krise, sier hun.
Behov for flere tilfluktsrom
Hun viser til at Nærings- og fiskeridepartementet allerede har fått ansvar for koordinering av forsyningssikkerhet, etter Totalberedskapskommisjonens rapport.
– Du sier at samfunnet utvilsomt har behov for å bli bedre, hva er det som ikke fungerer?
– Vi må bli flinkere på å sørge for at ressurser finner hverandre, vi må ha klare føringer på rollene til ulike instanser og vi må ha større bevissthet. Jeg har store forventninger til at stortingsmeldingen som kommer skal være konkret om hvilke krav som skal stilles, sier Wetrhus.
Hun viser til at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har fått i oppdrag å utrede tilgangen til tilfluktsrom i privateide bygg.
– Bør alle ha et tilfluktsrom?
– Det kommer an på hva vi gjemmer oss fra, er det stråling eller annet? Men jeg regner med at vi kommer til å måtte skalere opp befolkningens mulighet til tilfluktsrom, sier Wetrhus.
Les også: Folk på gata om straff og ungdom
Les også: Vil ufarliggjøre det alternative