Gunnar Martin er en stille og rolig selger. Han sitter ofte utenfor kafeen Hjerterom eller Kiwi i Vennesla.
Tekst og foto: Gwen Hanssen
På vei til disken forteller Gunnar Martin opprømt om den gode maten på kafeen. Han håper å sette tennene i vafler med brunost, men ekspeditøren sier de er tomme for vafler, og han går for kaffe og et rundstykke med eggerøre. Det er en herlig solskinnsdag og sola skinner om kapp med eggerøra.
– I dag er det sol. Hvordan har du det i dag?
– Å så deilig! I dag har jeg det bra.
Sommeren er nemlig Gunnar Martins favorittårstid.
Han liker at det skjer ting, og derfor er han ikke så glad i de røde dagene på kalenderen, men han er derimot glad for muligheten til å selge Gatemagasinet MOT.
– Når sommeren kommer kjenner jeg at jeg våkner. Jeg kan være mer ute og treffe folk og kose meg.
– Jeg har min krets
– Jeg har en liste med personer på telefonen som jeg sender melding til når det har kommet nytt magasin. Folk er snille som kjøper og stiller opp. Da har jeg noe å gjøre, og da har jeg en grunn til å komme meg ut. Det er så givende, sier han.
Gunnar Martin er en stille og rolig selger. Han sitter ofte i stolen sin utenfor kafeen Hjerterom, og matbutikken Kiwi. Han pleier å være ute i rundt fire timer.
– Får jeg solgt tre magasiner, så er jeg fornøyd. Det går jevnt og trutt. Det er veldig hyggelig å få et smil. Det koster så lite å si hei, og så kan det bety så mye. Det kan løfte opp et menneske det!
En annen MOT-selger i Vennesla er navnebroren Gunnar Tommy. De er gamle kompiser. Mødrene deres var venninner, og vennskapet mellom Gunnar Martin og Gunnar Tommy begynte allerede i barndommen.
– Jeg og han har vokst opp sammen. Han trilla meg i barnevogna da jeg var liten. Han er 12–13 år eldre enn meg. Vi har gått veldig mye sammen i barndommen og har hatt det utrolig gøy, sier han entusiastisk.
Men de begynte også å ruse seg sammen. Gunnar Tommy begynte noen år tidligere da han var den eldste. Kompisen dro til USA for å studere, men kom i kontakt med feil folk, og det skulle ta hele 20 år før han var tilbake på norsk jord. Gunnar Martin hadde ikke regnet med han kom hjem i live. Som voksne har de mye kontakt, de selger magasiner sammen og treffes omtrent tre ganger i uka. Kameratene planlegger en tur til Danmark for å komme seg litt vekk.
– Jeg har fem stykker som jeg stoler på.
Norges navle
Gunnar Martin har levd store deler av livet sitt i Vennesla, og har ikke så mange formeninger om Kristiansand.
– Nå er jeg lite i Kristiansand, men Vennesla er i grunnen Norges navle. Bygda er mindre, og man har mer kontakt med folkene her.
Samholdet i bygda er som i alle andre bygder, det er litt både og. Han påpeker viktigheten av å ha venner og det å treffe folk.
– Jeg har fem stykker som jeg stoler på. Det er ikke alle man kan stole på. Jeg tror mine venner ville beskrevet meg som positiv, alltid med et smil.
Oppveksten i Vennesla
Gunnar Martin har hatt en sunn og god barndom til tross for at foreldrene skilte seg og ikke klarte å samarbeide om foreldreomsorgen. Fra han var to år bodde han med besteforeldrene og en onkel. Han gikk på ski om vinteren, og resten av året lekte han på heia. Han likte traktorer og vekslet mellom å være cowboy og indianer med de andre barna. Han mener han var mest lykkelig i barndommen.
Gunnar Martin ble nysgjerrig på rus da han så de litt eldre guttene teste ut ting, hoste og le, og at de hadde det gøy. Det gikk gradvis over til tyngre stoffer. Han legger ikke skjul på at han har blitt skuffet over mennesker iblant.
– Ikke alle har forstått at det går an å være et normalt menneske selv om man går på medisiner. Mange tror narkomane bare er ute etter å stjele og tulle og tøyse. Hvis de bare hører litt, så ser de at vi ikke er så ulike andre, sier Gunnar Martin alvorlig.
Ordfører for en dag
I Venneslastua summer det av distinkte stemmer. Det er stort sett eldre mennesker som har samlet seg. Gunnar Martin som setter pris på god mat, tar en ny bit av rundstykket.
– Det er frokosten min.
Gunnar Martin mener selv at han ikke er interessert i politikk, og det er sjeldent han forer hjernen med medias utvalgte nyheter. Ifølge ham er det for mye skriverier om det negative i samfunnet.
– Hvis du var politiker for en dag og fikk litt makt her oppe i Vennesla, hva ville du kjempet for?
– Hvis jeg var ordfører for en dag, ville jeg slåss for de eldre som har lite råd, sånn at de fikk litt flere muligheter. For eksempel at de fikk hjelp med tannlege. Det er veldig forskjell på folk, det er ikke alle som vil innom NAV.
Engasjerer seg som frivillig
Gunnar Martin har god kontroll over de ulike lavterskeltilbudene i bygda, og han vet at det er mange ensomme mennesker. Derfor mener han det er så viktig med disse samlingsstedene som er sentrumsnære. Hver fredag er han med å arrangere bingo på Venneslastua. Da hjelper han noen av de eldre å holde greie på brettene sine, og han deler han ut premier. Han hjelper også til på loddkveld en gang i måneden.
– Jeg må ha noe å gjøre. Det er givende å gi litt, og ikke bare få. Jeg liker å gjøre folk glade og hjelpe så godt jeg kan. Jeg har jo mine problemer jeg også. Jeg syns det er veldig gøy når det går godt med folk. Folk som har kommet seg ut av det, og fått til noe, sier Gunnar Martin.
Til tross for at han mener han ikke er så god til å gi råd, gir han et likevel.
– Snakk med folk i systemet og si fra hva du trenger hjelp til. Det offentlige er ikke bare dritt, det kan være snille personer som jobber der. Ellers er det viktig å ha venner du kan stole på, men det er ikke så lett å finne dem.
Tillit betyr mye
Han forteller om mennesker som tidligere har holdt litt ekstra på lommeboka når han har vært i nærheten, men de på Venneslastua stoler på Gunnar Martin og han skal snart være med som frivillig og å ta imot betaling på et arrangement. Det betyr mye for ham at folk stoler på ham, og det oppmuntrer ham til å vise at han ikke tuller.
– Jeg syns det er så godt at folk kan stole på at jeg ikke stjeler. «Er det noen vi stoler på, så er det deg», sier de, og det er litt godt. Jeg er ikke vant til å få ros. Jeg føler ikke at jeg fortjener det, men så lenge de sier det, må jeg jo ta det til meg.
Bøs bygd
Ifølge Gunnar Martin er Vennesla ei grei bygd, men det skjer også mange bøse ting der. Han er glad for at han ikke er ung i dag. I oppveksten delte de alt, og det var ikke snakk om å gå med kniv. Han mener at folk er mer egoistiske nå og at det er livsfarlig ute, og at tiden før og nå ikke kan sammenlignes.
– Før sloss vi med nevene, og hvis den ene gikk i bakken, så hadde han tapt. Det var aldri noe snakk om noe stikking eller sånne ting. Det var nevene vi brukte. Før hjalp vi gjerne hverandre opp etter en kamp. Nå er det fire-fem mot én og den som ligger nede blir sparket og kanskje slått med kjetting, forklarer han.
– Det er de som har vært borti ting som har mest forståelse. Du kan ikke forklare mennesker hvordan det er å være sulten, hvis de ikke har vært sulten noen gang selv. Du må jo prøve å være sulten for å se hvordan det er. De bare leser om det, men jeg har erfaringer.
Gunnar Martin mener at de beste kuratorene er de som selv har vært borti ting, og kommet seg ut av det. Han sier det er tøft på kvelden, spesielt når han ikke får sove. Men han sier at det ikke bare er han som trenger hjelp. Gunnar Martin er en mann med hjerte for mennesker i bygda.
– Jeg ønsker jo at alle skal ha det godt, for det kan være tøft å leve.
Denne artikkelen er fra utgave nr. 4 av Gatemagasinet MOT 2024