– Det finnes ingen overordnet plan for faget, ingen nasjonale krav til kompetanse, ingen strukturert utdanning og ingen kvalitetskontroll, sier konstituert overleve ved Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Universitetet i Oslo. Foto: Anders Bayer (Oslo universitetssykehus)
– Dette handler om rettssikkerhet
Tekst: Ole Dag Kvamme & Maja Hagen Torjussen
- Oppdatert: 4 uker siden
Rettsmedisinerne har hittil tapt alle kamper for å høyne statusen for rettsmedisin, som egen spesialitet.
– Rettsmedisin handler om samfunnets skyggeside – overdoser, vold og drap. Det er vanskelig å få politisk oppmerksomhet om faget. Men dette handler om rettssikkerhet. Det er på tide å ta faget på alvor.
Dette sier Ida Kathrine Gravensteen, som er konstituert overlege ved Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Oslo universitetssykehus og universitetslektor ved Universitetet i Oslo.
Rundt 30 rettsmedisinere i Norge obduserer 2300 lik i året på politiets oppdrag, i tillegg til et femtitall kliniske undersøkelser av levende.
Professor Francis Harbitz argumenterte allerede i 1936 for rettsmedisin som eget fag, og Rettsmedisinsk institutt ble opprettet i 1938. Likevel har rettsmedisinere ikke hatt formelle kvalifikasjoner utover å være leger og eventuelt spesialister i patologi.
Norsk rettsmedisinsk forening (1993) har lenge kjempet for en egen spesialitet. Et utvalg nedsatt i 2001 var tydelig på behovet.
Helsedirektoratet har anbefalt spesialitet både i 2020 og 2025, etter at arbeidet ble satt på pause i 2023. Ida Kathrine Gravensteen og Arne Stray-Pedersen skrev i februar 2025 kronikken «Gi oss en egen spesialitet!». I mai fulgte sykehusledere opp med «Tid for å ta rettsmedisin på alvor».
– Klart det er et rettssikkerhetsproblem, sier Ida Kathrine Gravensteen, overlege og rettsmedisiner.
Uten rettsmedisinsk spesialisering
Gatemagasinet MOT har tidligere intervjuet henne om overdosedrap, og hvordan rettsmedisinerne går frem for å finne sannhet i obduksjonssalen. Men det er en side ved rettsmedisinernes arbeid som er mindre kjent: De har ikke godkjente papirer.
I motsetning til Danmark og Sverige, hvor rettsmedisinerne går et spesialisert løp i rettsmedisin i forlengelsen av legestudiet, er utdanningsløpet i Norge mer uryddig. Mange går omveien om patologi-faget, sier Gravensteen.
Så når rettsmedisineren med gravalvor forteller retten hvordan drapet må ha foregått, er det ikke annet enn en selverklært rettsmedisiner som står der, en lege uten papirer på sin spesialisering.
– I kronikken «Gi oss en spesialitet!» skriver du og Arne Stray-Pedersen at rettsmedisin i Norge seiler sin egen sjø?
– Ja, det finnes ingen overordnet plan for faget, ingen nasjonale krav til kompetanse, ingen strukturert utdanning og ingen kvalitetskontroll. Leger i andre fag – ortopedi, nevrologi, patologi for å nevne noen – går inn i godkjente spesialistløp. Rettsmedisin har ingenting av dette. Vi må selv ta ansvar for å lære det vi trenger, og da blir det veldig variabelt, sier Gravensteen.
– Venstres tidligere stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik mente at manglende spesialisering eller andre formelle krav utgjør et rettssikkerhetsproblem. Hun pekte på at kvaliteten på obduksjoner varierer fra person til person. Er du enig?
– Vi har ingen kvalitetsundersøkelser, som kan si hvordan obduksjonene kan variere. Men ja, klart det er et rettssikkerhetsproblem, når vi nettopp ikke har en utdanning, godkjenning eller formelle regler for gjennomføringer av obduksjoner – vi har ikke et system for å sikre kvaliteten, sier hun.
Les hva Helsedirektoratet og HOD sier lengre nede i saken.
– I hvilken grad folk gjør dette, vet vi ikke, sier Gravensteen, overlege og rettsmedisiner.
Konsekvenser kartlegges ikke
MOT ber om eksempler hvor manglende spesialisering kan ha fått konsekvenser. Gravensteen påpeker at det er vanskelig å ettergå mulige konsekvenser, fordi det ikke finnes noe system for å kartlegge nettopp konsekvensene.
– Men man kan tenke seg at enkelte drap har gått under radaren, eller at viktige momenter ikke er fanget opp. I retten har dommere og jury heller ikke kompetanse til å ettergå våre vurderinger, sier Gravensteen og fortsetter:
– Historisk vet vi at feil har fått alvorlige konsekvenser. I Liland-saken ble for eksempel vurderingen av dødstidspunkt tilpasset politiets hypoteser. Det bidro til justismord. I dag er vi heldigvis mye flinkere til å formidle usikkerhet, men prinsippet står: uten formalisert kompetanse er rettssikkerheten sårbar.
I mangel på utdanning, bygger hver enkelt rettsmedisiner opp sin egen kunnskapsbase.
– Man tar kurs man finner relevante, kanskje i utlandet. Men i hvilken grad folk gjør dette, vet vi ikke.
– Hva skiller dere fra patologene?
– Patologer jobber hovedsakelig med diagnostikk av sykdom, for å planlegge behandling. Vi jobber med å beskrive og analysere skader – skademekanikk, ytre påvirkning – og vi har politiet og rettsvesenet som oppdragsgiver. Vi må også kunne vurdere røntgen og CT. Fremfor alt har vi et helt annet krav til dokumentasjon og formidling. Vi må skrive rapporter og forklare funn på en måte som kan brukes i retten, og vi må gjøre rede for usikkerhet. Dette kreves ikke i en vanlig pasientjournal.
– Jeg kan stå i retten mot professorer fra andre fag som har papirer og titler, og da kan jeg fremstå med mindre pondus – selv om jeg faktisk har mer relevant sakkunnskap, sier Gravensteen, overlege og rettsmedisiner.
Ser til Norden
Gravensteen sier hun og kollegene ser til andre land i Norden for å se hvordan det bør være.
– Når jeg viser til krav, handler det egentlig om hva faget i praksis forutsetter, og hva som er vanlig i andre land. I Danmark, Sverige og Finland finnes det tydelige standarder.
For å bli rettsmedisiner i Oslo, må man være lege, og ha gjennomført første halvannet års praksiserfaring, den såkalte LIS1, tidligere kalt turnustjeneste.
– I Oslo kan man begynne direkte i rettsmedisin uten å være patolog i bunn. Andre steder må man først gå patologi-løpet, og ta rettsmedisin ved siden av.
– Som rettsmedisiner har jeg ingen formell spesialistgodkjenning i rettsmedisin. Jeg kan ikke uten videre jobbe i andre deler av Norge, eller i Sverige. Jeg kan stå i retten mot professorer fra andre fag som har papirer og titler, og da kan jeg fremstå med mindre pondus – selv om jeg faktisk har mer relevant sakkunnskap, sier Gravensteen.
Spesialiseringen hun ønsker seg handler om å formalisere erfaring og kurs, og få papirer på det, som i våre naboland.
– I Danmark og Sverige kreves kurs, et minimumsantall obduksjoner under veiledning, kliniske undersøkelser, rettsoppmøter, samt rotasjoner i patologi og radiologi. Et strukturert løp gir både kvalitet og legitimitet. Og ja, det ville styrket rettssikkerheten. Det må være et minimumskrav at sakkyndige faktisk har formell kompetanse i sitt fag. Rettspatologi og klinisk rettsmedisin skiller seg så mye fra andre spesialiteter at det naturlig bør være en egen spesialitet.
Kritikere sier det er for få rettsmedisinere til å gjøre det til en egen spesialitet. Dette avviser Gravensteen, hun sier antallet leger ikke er avgjørende, når det er andre, tungtveiende grunner.
– Enkelte mener det holder å gjøre rettsmedisin til et kompetanseområde under patologi?
– Det er uhensiktsmessig. Da bruker man fire–fem år på noe som er irrelevant for rettsmedisin, før man får jobbe med det man faktisk skal. Fagene er ulike. Det er feil bruk av ressurser.
Norge uten vaktordning
Én av årsakene til at det ikke har blitt spesialitet, kan handle om at det samtidig har blitt reist krav om en vaktordning, som ville bety at rettsmedisinere rykket ut til åsteder. Slik har man det i naboland, men altså ikke i Norge.
– Det er delte meninger om dette. Men selv tror jeg både faget og sakene ville hatt godt av det. I dag blir voldsofre sydd igjen på sykehus, og kanskje tar en politimann bilde av bandasjen. Jeg har stått i retten uten å kunne si om en skade skyldtes et fall eller et knivstikk, fordi såret bare var sydd igjen. Det har stor betydning for bevisvurdering og domfellelse. Danmark har en beredskapsordning, men i Norge er vi for få og for overbelastet til å klare det.
Manglende spesialisering og formalisering kan også bety noe i overdosedrap-sakene Gatemagasinet MOT har omtalt i flere reportasjer.
– Medisinske obduksjoner tar ofte ikke toksikologiske prøver. Mens vi rettsmedisinere må kunne tolke prøvesvar i sammenheng med andre funn, sier Gravensteen og fortsetter:
– En spesialitet vil kvalitetssikre undersøkelsen av overdosedødsfall på linje med andre unaturlige dødsfall. Det kan være avgjørende for å oppdage om en overdose egentlig er et drap, sier Gravensteen.
Sendte anbefaling senest januar
Gatemagasinet MOT henvender seg til Helsedirektoratet:
– Helsedirektoratet har anbefalt spesialitet i rettsmedisin både i 2020 og i 2025 (arbeidet ble satt på pause i 2023). Hvorfor tar det så lang tid å få gjennomslag?
– Når en ny spesialitet vurderes, må vi gjøre grundige vurderinger. Blant kriteriene er behovene for spesialisert kompetanse, sykdomsutviklingen i befolkningen og sektorens begrensede personellressurser, svarer divisjonsdirektør for kommunale tjenester og beredskap i Helsedirektoratet, Helen Brandstorp i epost.
– Basert på en helhetlig vurdering leverte Helsedirektoratet i januar en anbefaling til HOD om at rettsmedisin bør opprettes som en egen spesialisering. Nå skal dette sees i sammenheng med andre prioriteringer innen spesialistutdanninger.
– Hvor alvorlig anser Helsedirektoratet det å være, at vi i Norge ikke har en spesialisering innen rettsmedisin?
– Fagmiljøene har laget gode rutiner for rettsmedisinske undersøkelser og leverer gode vurderinger som brukes i rettssystemet. Samtidig har faget utviklet seg mye senere år og vi ser behov for mer standardisering og kompetanseutvikling for å beholde kvaliteten på metodene, skriver Brandstorp.
– Når en ny spesialitet vurderes, må vi gjøre grundige vurderinger, svarer divisjonsdirektør for kommunale tjenester og beredskap i Helsedirektoratet, Helen Brandstorp.
«På egnet måte»
Gatemagsinet retter følgende spørsmål til helseminister Jan Christian Vestre (Ap), via pressevakten til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD):
– Hva gjør helseministeren for å sikre spesialisering av norske rettsmedisinere?
– Prosess om krav til spesialisering innen rettsmedisin har i stor grad pågått med Arbeiderpartiet i regjering. Hvorfor har det ikke skjedd mer?
Pressevakten svarer dette på epost:
– Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere i år mottatt rapporter fra Helsedirektoratet om rettsmedisinsk kompetanse og spesialitet i rettsmedisin. Disse er til vurdering i departementet og vi vil komme tilbake til dette på egnet måte, svarer pressevakten via epost.
MOT ber om svar på de konkrete spørsmålene. Dette får vi ikke av pressevakten, på tross av utsatt frist.
Les mer om sakene vi har skrevet om rettssikkerhet og feil i offentlig statistikk om overdosedrap her:
Kan Norge avdekke overdosedrap bedre?
Kan hindre oppklaring av overdosedrap i narkotikamiljøer
Andre sak: Overdosedrap og ansvar
25 år med feil virkelighet om overdosedrap i Norge
Statistikk for overdosedrap i Norge er feil
Sakene er produsert med støtte fra Fritt Ord.
- Publisert: 13.10.2025
- Oppdatert: 13.10.2025