Gatemagasinet MOT

Kan en slik meto­de sam­ti­dig sik­re stør­re avslø­rings­fre­kvens og økt straffe­fore­komst av kri­mi­nel­le nett­verk i lan­det vårt? spør redak­tør for Gate­ma­ga­si­net MOT.

Kan Norge avdekke overdosedrap bedre?

Der­som man all­tid etter­fors­ket over­dose­døds­fall for å fin­ne kil­den som solg­te nar­ko­ti­ka­en eller medi­ka­men­tet som offe­ret døde av, kan en slik meto­de styr­ke avdek­king av over­dose­drap?

Men­nes­ker som blir drept med over­do­ser i Nor­ge, blir sys­te­misk tatt av kar­tet. Kun fire av opp­til 17 navn fin­nes bak tal­le­ne i den offent­li­ge sta­ti­stik­ken FHI fører. Det er et svik mot ofre og pårø­ren­de. Og det utgjør det en trus­sel for retts­sta­ten vår. Det som går igjen i over­dose­dra­pe­ne i Nor­ge, er at de er vans­ke­lig å avdek­ke. I noen av draps­sa­ke­ne fin­nes det ikke blod, hel­ler ikke en kniv eller pis­tol.

Over­dose = Åsted
Til­ba­ke i 2013 skrev Dag­bla­det at USA øns­ket å ta frem en gam­mel lov som sier at narko­lan­ge­re og ‑pro­du­sen­ter kan gjø­res ansvar­li­ge for rus­av­hen­gi­ges død som føl­ge av over­dose – alt­så kun­ne man med den­ne loven døm­me narko­lan­ge­re for over­dose­drap.

I en årrek­ke har den såkal­te The War on Drugs, alt­så kri­gen mot nar­ko­ti­ka, vært kraf­tig debat­tert, en rek­ke til­tak har blitt inn­ført og omtalt.

I 2019 annon­ser­te James P. Ken­ne­dy Jr. ved Uni­ted Sta­tes Attorney’s Office en end­ring i poli­ti­ets prak­sis i møte med men­nes­ker som har dødd av over­do­ser. Kort opp­sum­mert var bud­ska­pet at de som er avhen­gig av nar­ko­ti­ka skal få behand­ling, og de som sel­ger det skal få straff: Der­for skal alle over­dose­døds­fall behand­les som cri­me sce­nes, alt­så åste­der. For­sla­get inne­bæ­rer at alle over­dose­døds­fall skal etter­fors­kes for å straffe­for­føl­ge personen(e) som solg­te det nar­ko­tis­ke stof­fet som utløs­te over­do­sen.

Kan Ken­ne­dys meto­de være rele­vant å dis­ku­te­re i Nor­ge? Vil en slik meto­de i til­legg øke sjan­se­ne for å avdek­ke
over­dose­drap?

Det er ikke umu­lig.

Kom­pli­ser­te etter­forsk­nin­ger
Vi vet føl­gen­de:

Hver­ken poli­ti­ke­re, fol­ket eller fors­ke­re har hatt til­strek­ke­lig data om, eller fokus på, over­dose­drap i Nor­ge – for­di tal­le­ne kun viser en brøk­del av fak­tisk fore­komst.

Befolk­nin­gen er ikke opp­lyst om fore­koms­ten.

Det er der­for legi­timt å stil­le spørs­må­let: Har vi ikke til­strek­ke­lig kunn­skap og der­for hel­ler ikke evne til å sik­re gode etter­forsk­nings­me­to­der for å avdek­ke over­dose­drap i den demo­kra­tis­ke retts­sta­ten Nor­ge?

Fun­ne­ne i Gate­ma­ga­si­net MOT viser også at enkel­te drap utført med påsatt over­dose på offe­ret, gjø­res med inten­sjon om å kamu­fle­re dra­pet, som selv­på­ført over­dose. Det­te kom­pli­se­rer vitne­til­gang og åste­det betrak­te­lig mer.

Politi­ad­vo­kat Ole Andreas Aftret snak­ker åpent om kom­plek­si­te­ten i etter­forsk­ning av over­dose­draps­sa­ken han ledet, i den­ne saken. Det kom­mer frem at de kom seg vide­re i etter­forsk­nin­gen da de fant man­nen som had­de solgt mor­fi­nen til gjer­nings­per­sonen.

Der­som man all­tid etter­fors­ket over­dose­døds­fall for å fin­ne kil­den som solg­te nar­ko­ti­ka­en eller medi­ka­men­tet som offe­ret døde av, kan en slik meto­de styr­ke avdek­king av over­dose­drap?

Og:

Kan en slik meto­de sam­ti­dig sik­re stør­re avslø­rings­fre­kvens og økt straffe­fore­komst av kri­mi­nel­le nett­verk i lan­det vårt?

Maja Hagen Tor­jus­sen
redak­tør
Gate­ma­ga­si­net MOT