Gatemagasinet MOT

– Vi tren­ger mer kunn­skap om syk­dom­mer, ulyk­ker, selv­mord og over­do­ser, mener retts­me­di­si­ner Ida Kathri­ne Gra­ven­steen i spal­ten Mot­stem­men. Foto: Astrid Waller

Noen uten klar dødsårsak

Tekst: Ole Dag Kvam­me

Navn: Ida Kathri­ne Gra­ven­steen

Yrke: Retts­me­di­si­ner

Sted: Oslo uni­ver­si­tets­syke­hus, avde­ling for retts­me­di­sins­ke fag

Aktu­ell med: Boken «Hva vi leven­de kan lære av de døde. For­tel­lin­ger fra obduk­sjons­sa­len»

– I Nor­ge dør mel­lom 42.000 og 45.000 men­nes­ker i året. Rundt 2.400 av dem blir obdu­sert, 1.500 av dem hos dere på Riks­hos­pi­ta­let. Sam­ti­dig leser jeg at 4.500 dør i året uten klar døds­år­sak? Hvor kom­mer det tal­let fra?

– 4.500 er ikke pre­sist. Det er en skjønns­mes­sig anta­kel­se om at ti pro­sent av alle døds­fall skjer uven­tet, mang­ler en klar døds­år­sak, og bør mel­des til poli­ti­et, som kan be om obduk­sjon for å avkla­re døds­år­sak.

– Hvor man­ge døds­fall mel­des til poli­ti­et som plut­se­li­ge og uven­te­de?

– Hver gang noen dør, skal en lege fyl­le ut døds­at­test. Hun må kun­ne stå inne for årsak og døds­tids­punkt, og har melde­plikt til poli­ti­et ved una­tur­li­ge døds­fall, alt­så der døds­fal­let kan skyl­des en ska­de eller har skjedd plut­se­lig og uten klar døds­år­sak, ut fra kri­te­ri­er i Helse­per­so­nello­ven og Helse­di­rek­to­ra­tets vei­le­der.

– Under­sø­ker dere fle­re eller fær­re enn før?

– Det er en liten økning i antal­let som sen­des til obduk­sjon årlig de sis­te fem til ti åre­ne. Det vir­ker som stør­re politi­dis­trikt fører til mer stan­dar­di­sert og lik hold­ning. Frem til 1991 betal­te sta­ten for obduk­sjo­ner, men siden måt­te politi­dis­trik­te­ne beta­le selv. Da sank antal­let.

– Ja, vel?

– Det er for­skjell i øko­no­mi­en til de for­skjel­li­ge politi­dis­trik­te­ne. Dis­trik­te­ne med lengst reise­vei, som Inn­lan­det og i Agder, har bestilt et mye lave­re antall obduk­sjo­ner. Det kos­ter å sen­de en kropp langt med et begra­vel­ses­byrå.

– Hva kos­ter en obduk­sjon?

– Det fin­nes ingen stan­dard. Men gene­relt beta­ler de rundt 15.000 kro­ner, mens den reel­le kost­na­den nok er rundt 40.000 kro­ner. Så i prak­sis beta­ler syke­hu­set mye for en tje­nes­te til poli­ti­et. I til­legg til legen kom­mer obduk­sjons­tek­ni­ker, loka­ler og utstyr, vask og ved­li­ke­hold og mye annet.

– Er 2.400 obduk­sjo­ner nok?

– Det bur­de kan­skje være dob­belt så man­ge hvis man skul­le obdu­sert alle melde­plik­ti­ge døds­fall. Men det går ikke an å obdu­se­re alle som dør. Fin­land har tra­di­sjon for å obdu­se­re omtrent dob­belt så man­ge som oss i for­hold til befolk­nin­gen. I en per­fekt ver­den bur­de vi kan­skje obdu­sert dob­belt så man­ge, da vil­le vi vært sik­re på at vi fan­get opp det aller mes­te av drap, selv­mord, over­do­ser etc.

 

– I rundt fem pro­sent vil vi ikke kun­ne være sik­re på årsa­ken, for vi vet ikke om det er ulyk­ke eller selv­mord. Det gjel­der kan­skje sær­lig over­dose­døds­fall.

– Hva fin­ner dere at de fles­te under­søk­te har dødd av?

– Jeg har ikke den eksak­te sta­ti­stik­ken, men anslags­vis dør rundt før­ti pro­sent av syk­dom, tret­ti pro­sent er selv­mord, tret­ti pro­sent er ulyk­ker, og bare to pro­sent er drap. Jeg vet at tal­let ikke helt går opp, men vi er i det­te land­ska­pet. I rundt fem pro­sent vil vi ikke kun­ne være sik­re på årsa­ken, for vi vet ikke om det er ulyk­ke eller selv­mord. Det gjel­der kan­skje sær­lig over­dose­døds­fall.

– Bare to pro­sent av dem som obdu­se­res retts­me­di­sinsk viser seg å være ofre for en kri­mi­nell hand­ling, sam­sva­rer det med anta­kel­se­ne fra poli­ti­et?

– I de fles­te drap mis­ten­ker man det på for­hånd. Da er også poli­ti­ets kri­mi­nal­tek­ni­ke­re med under hele obduk­sjo­nen. De tar bil­der og sik­rer spor­prø­ver, fin­ger­av­trykk, klær og per­son­li­ge eien­de­ler. Et par gan­ger i året opp­da­ger vi et drap vi ikke mis­tenk­te på for­hånd. Men igjen, det­te er omtrent­lig.

– Når du sier at to pro­sent av de obdu­ser­te dør som ofre for kri­mi­nell hand­ling, tror du det gir det kor­rek­te bil­det av hvor man­ge som dør i sam­fun­net som ofre for kri­mi­nel­le hand­lin­ger?

– Jeg tror det stem­mer gans­ke bra. Hvis vi over­fø­rer tal­let til alle som dør, betyr det at omtrent 0,01 pro­sent av alle som dør er ofre for en kri­mi­nell hand­ling. Alt­så en av tusen døde.

– En under­sø­kel­se i Sve­ri­ge vis­te at av tusen retts­me­di­sins­ke obduk­sjo­ner hvor man ikke mis­tenk­te kri­mi­nell hand­ling, fore­lå det like­vel et drap. Så om vi had­de obdu­sert dob­belt så man­ge som i dag, er det grunn til å anta at vi vil­le kun­net opp­da­ge kan­skje to eks­tra drap i året, som ingen mis­tenk­te som drap på for­hånd. Men da måt­te vi ansatt og lært opp dob­belt så man­ge, og det hele blir et spørs­mål om sam­fun­nets prio­ri­te­rin­ger.

– Sen­der poli­ti­et med sine tan­ker og mis­tan­ker, eller må dere star­te fra scratch?

– Vi får sjel­den en klar begrun­nel­se, men det føl­ger gjer­ne med en anta­kel­se om hva som har skjedd. I en del saker skjøn­ner vi raskt bil­det. Men nei, poli­ti­et kom­mu­ni­se­rer ikke en hunch, om en etter­fors­ker har en mis­tan­ke om et eller annet. Men vi kan få beskjed om et uven­tet døds­fall, at for eksem­pel søn­nen er tid­li­ge­re dom­felt for vold mot moren. Men vi må kart­leg­ge fun­ne­ne opp mot antatt hen­del­ses­for­løp.

– Du sav­ner mer infor­ma­sjon fra poli­ti­et i bestil­lin­gen?

– Det varie­rer. Det er vik­tig at vi får nok infor­ma­sjon om omsten­dig­he­te­ne. Vi for­sø­ker å bed­re det­te gjen­nom dia­log­mø­ter. Vi øns­ker å vite når de sist ble sett i live, hva som ble sett, pil­ler? Bil­der fra åste­det, en beskri­vel­se av døds­tegn som døds­flek­ker og døds­stiv­het, et mini­mum av helse­opp­lys­nin­ger … noen gan­ger vir­ker det som poli­ti­et tror vi kan lese mer ut av en kropp enn vi kan.

– Hva med over­dose­døds­fall, i 2023, had­de vi 388 av dem, og jeg antar det­te tal­let er ut fra legen som stad­fes­tet antatt døds­år­sak, og mel­der dem til poli­ti­et. Hvor man­ge av dem ble obdu­sert?

– De aller fles­te. Men også her er det grunn til å tro vi had­de fått høy­ere tall på over­dose­døds­fall, hvis vi had­de obdu­sert fle­re. For eksem­pel had­de vi tid­li­ge­re eksemp­ler på politi­dis­trik­ter som rap­por­ter­te lave antall over­dose­døds­fall, men de send­te også få til obduk­sjon.

– Til Aften­pos­ten sa du at sam­funns­opp­dra­get hand­let om mer enn å avdek­ke drap, men også and­re trus­ler mot sik­ker­he­ten vår?

– En ting er drap. Men vi tren­ger mer kunn­skap om syk­dom­mer, ulyk­ker, selv­mord og over­do­ser.

– Om vi had­de obdu­sert dob­belt så man­ge som i dag, er det grunn til å anta at vi vil­le kun­net opp­da­ge kan­skje to eks­tra drap i året, som ingen mis­tenk­te som drap på for­hånd.

– Er skjul­te drap noe du har på agen­da­en når du under­sø­ker over­dose­døds­fall ?

– Ja, jeg har det litt på agen­da­en, all­tid. Men man må prio­ri­te­re. Hvis det ikke er kla­re indi­ka­sjo­ner, eller beskjed fra poli­ti­et om at noe skur­rer, er man nok ikke like obser­vant. Men alle retts­me­di­si­ne­re vet at noe som ser ut som noe, kan være noe annet. Jeg er nøye med å doku­men­te­re alle ska­der, se om stikk er skorpe­be­lagt, og så vide­re. Vi kjø­rer den sam­me, grunn­leg­gen­de pro­to­kol­len for muli­ge over­do­ser som i and­re til­fel­ler.

– Når du obdu­se­rer over­dose­ofre, ser du noen gang tegn på at de kan ha fått i seg stof­fet med tvang, eller at noen kan ha iscene­satt det som en over­dose?

– Jeg har ikke hatt en slik sak selv. Men det hen­der de har blå­mer­ker, da er det med i vur­de­rin­gen, som ska­der på hånd­ledd, hals og for­svars­ska­der. De kan ha snub­let og falt. Man­ge rus­av­hen­gi­ge har fers­ke og over­fla­tis­ke ska­der. De kan ha dul­tet borti noe, eller vært utsatt for tvang eller makt­bruk. Vi ser også nøye på hals og hen­der. Og vi ser under øye­lok­ke­ne. Røde prik­ker, punkt­blød­nin­ger på øyet kan være tegn på for­høy­et trykk på øyet etter kvel­ning.

– Hvor­dan vur­de­rer du om en over­dose er selv­på­ført, en ulyk­ke eller en bevisst for­gift­ning?

– Det er vans­ke­lig. Det har mye med omsten­dig­he­ter og etter­forsk­ning å gjø­re. I til­legg er det det­te med kon­sen­tra­sjon av nar­ko­ti­ka. Det­te er retts­tok­si­ko­lo­gi, og vans­ke­lig. Vi sam­ar­bei­der tett med retts­tok­si­ko­lo­ge­ne, som er de vir­ke­li­ge eks­per­te­ne på det­te. En sky­høy kon­sen­tra­sjon kan være nor­malt hos en som tar rus­mid­ler. Det er der­for vans­ke­lig å skil­le doser tatt med vil­je eller ved drap, uten å kjen­ne ved­kom­men­des tole­ran­se. Nar­ko­ti­ka kan også være del av selv­mords­bil­de. Det kan være vans­ke­lig å vite om det er ulyk­ke, selv­mord eller påført. Men for eksem­pel, hvis det er vel­dig man­ge uli­ke lege­mid­ler, i en svært høy kon­sen­tra­sjon, peker det mer om en vil­let hand­ling enn ved bruk av ett enkelt opio­id. Det er også vans­ke­lig å dre­pe noen ved å få dem til å inn­ta mas­se pil­ler. Det er let­te­re med inji­se­ren­de høy­po­ten­te stof­fer.

– Opp­da­ger dere ofte nye eller uvan­li­ge gift­stof­fer i over­dose­ofre, som kun­ne tyde på for­gift­ning påført av and­re?

– Nei, det skjer sjel­dent at vi får en klar mis­tan­ke i hvert fall, men det hen­der jo det duk­ker opp nye høy­po­ten­te stof­fer i prø­ve­ne som vi ikke tid­li­ge­re har sett i Nor­ge. Et eksem­pel på det­te er nita­ze­ner (opio­i­der) som inne­bæ­rer eks­trem stor risi­ko for døds­fall.

– Har man red­skap til å opp­da­ge over­dose­drap?

– Vi vet ikke nok. Det er sta­dig metode­ut­vik­ling innen retts­tok­si­ko­lo­gi. Det vik­tigs­te er at vi må obdu­se­re alle muli­ge over­dose­døds­fall. Tross alt obdu­se­rer vi dis­se for­di noen har meldt dem inn som mulig una­tur­li­ge. De aller fles­te av dis­se blir obdu­sert. Men det kan være mye vi ikke har kla­re svar på.

– Hvor ofte ender en obduk­sjon av en over­dose med at dere ikke kan kon­klu­de­re sik­ker årsak?

– Et vel­dig godt spørs­mål. Vel­dig man­ge blant de fem pro­sen­te­ne vi kata­lo­gi­se­rer som «ukjent døds­måte», er over­do­ser.

Hele inter­vju­et med Gra­ven­steen leser du i Gate­ma­ga­si­net MOTs utga­ve 2025-03.