Graveleder: Tarjei Leer-Salvesen
Gravejournalist: Ole Dag Kvamme
Statistikken handler om de store tall. Bak tallene handler det om mennesker.
I mars i fjor startet en spesiell rettssak i Trøndelag tingrett. En 68 år gammel mann var tiltalt for å ha drept sin kone gjennom over 30 år, med en overdose morfin han skaffet fra et rusmiljø i Trondheim.
Kona på 73 år, May Irene Eliassen, hadde blitt innlagt med morfinforgiftning i februar 2023. Hun sa hun ikke ante hvordan hun hadde fått det i seg. Legene meldte saken til politiet, men den ble ikke etterforsket. Et tips om at ektemannen hadde etterspurt morfin fra et rusmiljø ble ikke fulgt opp av politiet, ifølge dommen.
Torsdag 29. juni 2023 ringte ektemannen nødsentralen.
Han sier kona er livløs.
Hun dør.
Bare noen dager senere påviser de foreløpige prøvene fra obduksjonen dødelige doser med morfin i kroppen hennes.
Samme dag pågriper politiet ektemannen.
Politiadvokat Ole Andreas Aftret ved Trøndelag politidistrikt hadde etter-forskningsansvaret, og var medaktor da ektemannen ble dømt til 15 års fengsel sommeren i 2024. Anken ble forkastet.
Aftret sier etterforskningen var krevende. Men det løsnet da de fant mannen som hadde solgt morfinen til ektemannen.
– Når rusavhengige dør, er det ekstremt vanskelig å påvise at narkotikaen ikke ble frivillig inntatt av avdøde. Annerledes var det for May Irene Eliassen. Hun var en aldrende dame med Parkinsons, som ikke hadde hatt befatning med rus. Da hun dukket opp på sykehuset med store doser morfin innabords første gang, var det i seg selv påfallende, sier Aftret.
Mye kunne vært annerledes om han hadde etterforsket den første forgiftningen. Men tipset om at mannen hadde etterspurt morfintabletter, kom ikke frem til ham før hun var død.
Når rusavhengige dør, er det ekstremt vanskelig å påvise at narkotikaen ikke ble frivillig inntatt av avdøde.
Overdose eller forgiftning?
Med denne informasjonen kom mannen raskt i søkelyset. Det ble en stor jobb å bevise følgende:
– Vi fant aldri noe skikkelig motiv for drapet. Deler av det handler nok om barmhjertighet, for en syk kvinne. Men hun var selv forlikt med sin sykdom, og
fulgte den opp på aktivt vis.
Han på sin side hadde kontakt med andre kvinner i perioden, sier Aftret.
Gatemagasinet MOTs artikler om forekomst av overdosedrap er forelagt Aftret. Våre funn viser at overdosedrap også skjer i en rekke andre miljøer enn i rusmiljøer.
– Eliassen døde av en overdose. Samtidig var hun ingen bruker, og derfor kaller vi det et forgiftningsdrap, hvor stoffet som ble brukt her ble hentet fra et rusmiljø, sier Aftret.
Får ikke tilgang til tidligere prøver
Etterforskningen viste at politiet mangler redskaper i etterforskningen:
De fant at stoffet som ble brukt, trolig var depottabletter av Dolcontin, som ble knust, for å skape en hurtigere virkning.
De hadde rikelig mulighet til å få analysert blodprøvene etter dødsfallet. Men da de ville sjekke blodprøvene etter forgiftningen fire måneder tidligere, fikk politiet nei av sykehuset.
Aftret liker ikke at Behandlingsbiobankloven hindrer mulighet til å analysere tidligere avgitte medisinske prøver i en mulig drapssak.
– Medisinske prøver kan i dag ikke analyseres til andre formål enn de opprinnelig ble tatt for. Da vi ønsket å gjøre nye analyser på hennes blodprøver fra februar, for å se det i sammenheng med dødsfallet, fikk vi ikke lov. De kan kun brukes med informert samtykke fra den det gjelder. I en drapssak er ikke dette mulig, sier Aftret.
Han sier dette også kan være til hinder for oppklaring av overdosedrap i narkotikamiljøer.
Behandlingsbiobankloven
Kilde: Lovdata
De kan kun brukes med informert samtykke fra den det gjelder. I en drapssak er ikke dette mulig, sier Aftret.
– Det foreligger gjerne medisinske prøver av mennesker fra ulike anledninger. I forbindelse med etterforskning av en mulig drapssak, vil det være vesentlig å kjenne historikken, for å se hva slags stoffer vedkommende har vært borti, og sammenligne prøvene. Men det åpner dessverre ikke dagens lovverk for, sier Aftret.
Han sier dette også var sentralt for Eliassen-saken, men med hennes kjente historikk som ikke-rusbruker, var sammenhengen åpenbar.
– En hypotese om en mulig ulykke ved å innta for mye fremsto svak – det var rett og slett for mye morfin. Døden var det mest sannsynlige utfallet med hva hun hadde fått i seg, sier Aftret.
Drapet på May Irene Eliassen er ett av de minst tretten overdosedrapene som har skjedd i Norge siden år 2000, hvorav kun fire av disse er med i FHIs offentlige statistikk om overdosedrap.
Saken er produsert før 15.08.2025 og først publisert i Gatemagasinet MOT, utgave 2025-04.