I sommer avslørte Gatemagasinet MOT at FHIs statistikk om overdosedrap i Norge er feil. Nå har funnene blitt fremlagt sentrale politikere. Foto: Faksimile fra Gatemagasinet MOT utgave 2025-04
Andre sak: Overdosedrap og ansvar
Graveleder: Tarjei Leer-Salvesen
Gravejournalist: Ole Dag Kvamme
- Oppdatert: 7 dager siden
Leder for justiskomiteen, Helge André Njåstad (Frp), og stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) reagerer.
– Det virker sannsynlig at mørketallene rundt overdosedrap er betydelige, og at dagens systemer ikke fanger opp hele bildet. Når dødsfall som faktisk er forårsaket av andre mennesker ikke blir registrert som drap, har vi en utfordring både for rettssikkerheten og for muligheten til å sette inn riktige forebyggende tiltak.
Dette sier Helge André Njåstad (FrP), leder av justiskomiteen på Stortinget.
Stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) fra Sørlandet advarer mot manglende kvalitetssikring av rettsmedisinere i Norge som undersøker overdosedøde.
Både Njåstad og Thorsvik besvarer våre henvendelser via epost.
– Vi mangler kvalitetssikring av leger som utfører rettsmedisinske oppdrag. Det utgjør et rettssikkerhetsproblem, mener Thorsvik.
Norsk drapsstatistikk føres først og fremst av Kripos. De fører imidlertid ikke oversikt over overdosedrap. Etaten omtaler drap med kniv, stump vold, kvelning, skytevåpen, ukjent og annet. «Annet» omfatter drukning, gift og medikamenter.
DETTE HAR SKJEDD:
- Våren 2024 svarte FHI til MOT at deres dødsårsaksregister viste at fire personer var drept ved bruk av overdoser i Norge, siden år 2000.
- Gatemagasinet MOT undersøkte ulike kilder og i sommer publiserte vi artikkelen som viste funnene våre: At det virkelige antallet overdosedrap i Norge trolig er mellom 13 og 17 personer. I tillegg kommer to saker som nå er under etterforskning og dermed ikke avklart.
– Når grunnlaget er så svakt og fragmentert som det her kommer frem, svekkes også politikernes muligheter til å skape politikk og finne løsninger.
– Svakt og fragmentert
– Vi må erkjenne at dette er et krevende område å etterforske, og at det kan være vanskelig å bevise forsett i saker hvor rusmidler er involvert. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål om slike saker i praksis får tilstrekkelig oppmerksomhet og prioritet. Det skal ikke være slik at offerets livsvalg eller tilhørighet til et rusmiljø avgjør hvor grundig etterforskningen blir, sier Njåstad.
Han peker på at statistikkgrunnlaget er dårlig:
– Når grunnlaget er så svakt og fragmentert som det her kommer frem, svekkes også politikernes muligheter til å skape politikk og finne løsninger. Det må derfor være et mål å få på plass bedre samhandling mellom politi, rettsmedisinere og helseregistre, slik at vi i det minste vet hva vi faktisk står
overfor.
Han viser til at politikerne er helt avhengige av et godt kunnskapsgrunnlag.
– Uten kunnskap om omfanget av slike drap, mister vi både muligheten til å forebygge, avdekke og straffe disse handlingene. Det kan bidra til å svekke tilliten til systemet og undergrave rettssikkerheten for ofrene og deres pårørende, mener Njåstad.
– Det fører til at registeret ikke gir et riktig bilde av tingenes tilstand. Det får igjen konsekvenser for formålene opplysningene innsamles for.
– Statistikk viktig for oss
– For justispolitikere har statistikken stor betydning for å fange opp trender
i dødsårsaker, og drapsmetoder som bør imøtegås med konkrete politiske virkemidler, fortsetter stortingspolitiker Thorsvik (V).
Hun synes det er rart at politiet og domstolene ikke har plikt til å melde inn opplysninger om overdosedrap til Dødsårsaksregisteret.
– Det fører til at registeret ikke gir et riktig bilde av tingenes tilstand. Det får igjen konsekvenser for formålene opplysningene innsamles for: Å overvåke dødsårsaker og belyse endringer i dødsårsaker over tid, gi grunnlag for utarbeidelse av dødsårsaksstatistikk, gi grunnlag for forskning og benyttes som kunnskap for kvalitetsutvikling av helse og omsorgstjenester, sier Thorsvik og konkluderer:
– Derfor burde politiet og domstolene også gis adgang og plikt etter dødsårsaksregisterforskriften til å gi FHI tilleggsopplysninger, i tillegg til leger som har gitt helsehjelp til den avdøde.
Vil vurdere nasjonal standard
Thorsvik ønsker også en nasjonal standard for obduksjoner.
– Det burde ikke være slik at kvaliteten på den enkelte obduksjon varierer fra person til person. Det gir en svak rettsikkerhet til avdøde og deres etterlatte, som i for stor grad er preget av tilfeldighet. Jeg mener derfor at det kan være gode grunner til å vurdere behovet for en nasjonal standard for hvordan obduksjoner skal utføres i Norge, erklærer hun.
Hun ønsker en spesialisering i rettsmedisin.
– Norge er ett av få land i Europa som ikke har en spesialitet eller andre formelle krav innen rettsmedisin. Slik burde det ikke være. Manglende kvalitetssikring av leger som utfører rettsmedisinske oppdrag, utgjør et rettssikkerhetsproblem, mener Thorsvik.
En lovendring kan bidra til bedre kvalitetskontroll, mener overlege i
FHI.
Et tallgrunnlag til å stole på, skal være styrken til FHI. Etter først å ha oppgitt fire overdosedrap siden år 2000 i fjor, har vi bedt dem kommentere kvaliteten i tallene sine.
– Dødsårsaksregisterets tall danner grunnlag for forskning og statistikk. Hvor viktig er det at informasjonen er korrekt?
– Det er svært viktig at tallene gir et så korrekt tallgrunnlag som mulig, svarer overlege Marianne Strøm i FHI via epost.
Hun sier det er vanskeligere å fastsette korrekt årsak for noen grupper dødsfall.
Strøm gjør som Gunhild Forland Slungård i FHI gjorde i vår forrige sak om overdosedrap, nemlig viser til en rapport om selvmord som skal føre til bedre rutiner for deling av informasjon med politiet og rettsvesenet, som altså skal kunne styrke tallgrunnlaget, som Strøm vedgår ikke er korrekt.
– Vi håper rapporten og et bredt samarbeid på tvers av etater rundt mørketall for selvmord også kan danne grunnlag for mer korrekt registrering av andre dødsårsaksgrupper, som overdosedrap, skriver Strøm.
Ønsker å bruke Lovdata
Hun ønsker at FHIs dødsårsaksregister skal kunne bruke Lovdata som kilde til å hente inn korrekt informasjon om dødsårsak. I dag er det ikke en godkjent kilde for registeret.
– En lovendring som åpner opp for at Dødsårsaksregisteret kan motta informasjon om utfallet av politisaker, vil kunne bidra til en bedre kvalitetskontroll av disse dødsfallene og sannsynligvis gi mer korrekte tall, svarer Strøm.
Dette har imidlertid Regjeringen ingen planer om (svaret fra regjeringen
leser du i del 3).
Strøm er derimot åpen om at registeret i mange tilfeller gir feil informasjon:
– Folkehelseinstituttet har vært klar over at informasjon om utfallet av politisaker i mange tilfeller ikke kommer til Dødsårsaksregisteret, og at denne informasjonen i enkelte saker ville kunne gi mer korrekt informasjon i registeret, skriver Strøm.
Arbeidet for å bedre dette har FHI rett og slett ikke klart å prioritere:
– Tross ønsket om å starte et forbedringsarbeid har andre oppgaver blitt prioritert, blant annet pandemiarbeid og overgang fra papirinnmelding til elektronisk innmelding av dødsfall.
Hun håper på bedre informasjonsutveksling mellom politietaten og Dødsårsaksregisteret.
Regjeringen har ingen planer om å gjøre endringer i dødsårsaksregister-forskriften.
Pressevakten hos Justis- og beredskapsdepartementet svarer på spørsmål på vegne av Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) og Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).
– Dersom fagmyndighet for dødsårsaksregisteret (FHI) har behov for bedre rutiner for registrering av tall, så legger vi til grunn at de tar kontakt med øverste myndighet for påtalemyndigheten som er Riksadvokatembetet, skriver pressevakt Camilla Fosse.
– Hva betyr det for Justisdepartementet/Helsedepartementet å ha korrekt kunnskap om påførte dødsfall med overdoser? Feil tallgrunnlag kan påvirke forebygging eller etterforskning?
– Et godt kunnskapsgrunnlag er vesentlig for å iverksette tiltak for å forebygge kriminalitet. Underregistrering vil ikke gi et korrekt bilde av situasjonen og vil forringe muligheten til å iverksette målrettede tiltak. Når det gjelder drap uavhengig av modus, overdose eller bruk av våpen, så har Justis– og beredskapsdepartementet ingen informasjon om at omfanget er større en det som fremkommer i Kripos’ drapsstatistikk, skriver Fosse.
– Bør det vurderes å endre forskriften som begrenser hva Dødsårsaksregisteret kan fange opp?
– Helse- og omsorgsdepartementet har ingen konkrete planer om å foreslå endringer i dødsårsaksregisterforskriften, svarer Fosse.
– Kan oppfatninger om rus og miljø påvirke graden av etterforskning i slike saker?
– Politiets og påtalemyndighetens straffesaksarbeid skal utføres i samsvar med menneskerettighetene og kravene om objektivitet, uavhengighet og
upartiskhet. Enkeltmennesker som er involvert i straffesaker som fornærmede, vitner, siktede, tiltalte eller domfelte, skal alle møtes med respekt og hensynsfullhet, skriver Fosse.
– Bør politiet dele mer kunnskap om ulike typer drap, som overdosedrap – for å rette oppmerksomhet mot temaet?
– Kripos publiserer årlig drapsstatistikk om gjerningspersoner, ofre, åsted, modus, kjønn med videre. Det har ikke vært vurdert informasjonsvirksomhet utover dette, svarer Fosse.
– Hva mener Justisministeren og Helseministeren om å kunne definere overdosedødsfall som egne åsteder, som utløser bredere etterforskning?
– Dersom politiet har mistanke om at det er begått et straffbart forhold, innledes etterforskning, svarer Fosse.
Fosse skriver også at departementene ikke har gjort noen vurdering om det
bør innføres nasjonal standard for obduksjoner.
Saken ble produsert før 15. august, og først publisert i Gatemagasinet MOT, utgave 2025-05.
- Publisert: 08.09.2025
- Oppdatert: 08.09.2025
