– Jeg kjente på at vi ikke gjorde nok for barna. Våre ansatte trengte mer kompetanse, sier regionleder Lene Danielsen i Læringsverkstedet. De har kurset sine ansatte i vold og seksuelle overgrep mot barn siden 2017. Foto: Ole Dag Kvamme
Tekst: Ole Dag Kvamme
En formiddag sent om høsten i fjor satte to ansatte seg ned med førskolebarna i den private barnehagen i Kristiansand. Det var samlingsstund om vold og seksuelle overgrep.
Hvert år gjennomfører Læringsverkstedets barnehager fire samlingsstunder over én måned med førskolebarn på fem og seks år.
De er alltid to ansatte om samlingsstunden: En snakker med barna, viser tegninger eller filmer, og tar tak i de vanskelige ordene.
Den andre kollegaen følger med på barnas reaksjon: Reagerer noen av barna spesielt, sier noe rart? Kan de være utsatt for noe?
Denne fredags formiddagen tar ei jente bladet fra munnen:
– Pappa slår meg, sa hun.
Viktig satsing
«Oj, sier du det?» kommenterer en ansatt forsiktig. Det blir ikke gjort noe stort nummer ut av det der og da. Etterpå snakker de to ansatte mer med jenta. Måten hun snakker på, og hva hun forteller, gjør de ansatte bekymret. Alt tyder på at jenta kan ha vært utsatt for både vold og seksuelle overgrep.
Barnehagen melder saken til barnevernet. Gatemagasinet MOT har ikke innsyn i sakens videre gang.
Regionleder for Læringsverkstedet Agder Lene Danielsen trekker frem denne saken som et eksempel på hvor viktig og riktig det er å satse på området. Det var hun som tråkket til etter et personalmøte om småbarn og seksuelle overgrep i 2016.
– Jeg kjente på at vi ikke gjorde nok for barna. Våre ansatte trengte mer kompetanse, sier Danielsen.
De svært erfarne sosionomene Inger Lise Andersen og Siri Søftestad ønsket å tilby de som er nærmest barna i hverdagen en måte å nærme seg temaet på. I samarbeid med Læringsverkstedet utarbeidet de samtaleverktøyet «Kroppen er min». Dette har Danielsen og kollega Kirsten Stensvold rullet ut til ansatte i rundt 40 barnehager årlig.
– Vi tilbød også Kristiansand kommune å være med på spleiselaget. Kommunen takket nei. De har likevel begynt å bruke det i ettertid. Det er vi bare glade for, sier Danielsen.
Hos Læringsverkstedet får hele personalgruppen et tolvtimers kurs i vold og overgrep. Noen pedagogiske ledere får i tillegg opplæring i bruk av samtaleverktøyet de bruker i samlingsstundene.
Dermed har Søftestad og Andersen de siste årene kurset hundrevis av ansatte i vold og overgrepstrening på barnehager over hele Agder.
Omstridte filmer
Uavhengig av arbeidet i Agder, utarbeidet NRK Super og Redd Barna en tegnefilm for å motvirke vold og overgrep mot barn i 2017. Redd Barna utviklet også et eget samtaleverktøy til bruk i barnehager. Serien «Kroppen min eier jeg» ble populær, og filmene ble raskt en del av samlingsstundene for barna, også i Agder.
Filmene har en direkte stil. Gjennom tegninger vises hva som er greit og ikke greit.
En idrettstrener vil ha gutten Fill til å ta på sin erigerte penis. Fill skal forstå at dette trenger han ikke. Det er galt. I en annen scene vil en onkel ha Fie til å fikle med penisen hans, og gi henne penger for deres hemmelighet.
NRK utstyrte filmene med aldersgrense seks år, mens de ble brukt i barnehager for yngre barn. I fjor skapte filmene oppstyr i Kristiansand.
Kommunen ble gjort oppmerksom på aldersgrensen, og fant ut at de trengte samtykke fra foreldrene for å bruke filmen. Det ønsket ikke kommunen å gjøre, og fjernet filmene fra undervisningen.
– Ingen aldersgrense
I Tønsberg klør filmskaper Trond Jacobsen seg i skjegget. Produksjonsselskapet Bifrost laget filmene, men avviser at de ikke passer i barnehagene.
– NRK er nødt til å ha en veiledende aldersgrense for barn som skal se filmen alene. For bruk i undervisningssammenheng med voksne er det ingen aldersgrense, sier Jacobsen.
Redd Barna anbefalte også filmene sammen med et opplæringsopplegg for barnehager.
I Agder bestemte Læringsverkstedet seg for å hente inn samtykke fra foreldre, og har fortsatt å bruke filmene.
– Vi har et opplegg som varer i en måned for de eldste barna året før de begynner i skolen. Filmene er gode verktøy for å starte samtaler med barna, sier Danielsen.
Hun har bestemt seg for å si dette klart, selv om det kan bli støy.
– Vi tror på det vi gjør. Filmene gjør det konkret med tanke på å forstå hva som er lov og ikke lov. Så vi synes de er viktige verktøy, sier hun.
Barnehager mot vold og overgrep
Gatemagasinet MOT er til stede når rundt 15 pedagogisk ansatte like før adventstiden samles en mandag morgen til kurs hos Læringsverkstedets barnehage på Justvik i Kristiansand.
Pedagogene fra ulike Kristiansand-barnehager får seg en kopp kaffe. Så setter de seg i ring rundt Andersen og Søftestad. Nå skal de lære å snakke om vold og overgrep med barna.
– For barna er hele kroppen naturlig. Det er vi voksne som blir litt rare og flaue over å snakke om den, sier Andersen.
Det blir stille i rommet.
Gatemagasinet MOT forlater rommet, og tar senere en prat med Andersen, som ønsker å presisere:
– Barn synes jo ikke at tiss og rompe er ekkelt, men noen barn kan ha negative eller blandede følelser knyttet til de kroppsdelene. Derfor er det viktig at vi undrer oss sammen med barna om hva de synes selv, og ikke hva vi voksne måtte mene og føle, sier Andersen.
Hun understreker at hun og Søftestad skal lære de ansatte å snakke med barna om kroppen, om grenser, hvem som bestemmer og om gode og vonde hemmeligheter.
– Vi skal øve på å snakke med barn når vi blir bekymret for dem, eller når de kommer med utsagn vi stusser over, sier Andersen.
Stine Sofies Stiftelse
Søftestad og Andersen kurser ansatte i Kristiansand kommune og en rekke andre steder. De er ikke alene om å kurse barnehageansatte om seksuelle overgrep.
Hos Stine Sofies Stiftelse i Grimstad er barnehagepedagog og fagrådgiver Ole-Morten G. Mouridsen på vei hjem fra nok et barnehagekurs på Nordvestlandet.
Han reiser landet rundt med stiftelsens spesialkurs for barnehager – Stine Sofie Barnehagepakke.
I motsetning til kommunene på Agder begrenser ikke stiftelsen seg til de største barna, men underviser ansatte i vold og overgrep mot alle aldersgrupper.
– Vi tilbyr opplæring også i å tolke signaler fra både ett- og toåringer, så vel som større barn, sier Mouridsen.
Siden starten i 2019 har stiftelsen kurset rundt 1200 barnehager. Etter å ha mottatt en pengegave fra en bank, tilbyr stiftelsen kurset gratis til barnehager i alle kommuner på Sørlandet i 2025 og 2026.
Kurset går over tre dager, med seks uker mellom hver samling. Stiftelsen kurser kun styreren og én ansatt. Deretter skal disse kurse sine kolleger, forklarer Mouridsen.
– Anbefaler filmene
I likhet med kollegaene i Agder anbefaler også stiftelsen serien til NRK Super.
– Vi har ikke samarbeid med Redd Barna og NRK, men vi anbefaler barnehagene å bruke filmene. De er gode verktøy, sier Mouridsen.
Han har registrert at Kristiansand kommune har fjernet dem fra barnehagene.
– Vi respekterer valget Kristiansand kommune har tatt, men så vidt vi vet, har ingen andre kommuner i Norge gjort det samme.
Materialet fra Stine Sofies Stiftelse inneholder tegninger som også er eksplisitte. Det er tegninger av voksne som gir gode klemmer, som leser for barna og er positive. Samtidig har de også tegninger av voksne som slår, holder barn i armen, eller utøver annen negativ atferd, som kjefting.
– Vi har det samme på seksualitet. Først snakker vi om og viser hva som er lov, sunt og greit. Det er fint å ta på seg selv og kose. Men så viser vi også hvor det ikke er greit å ta. Vi har tegninger av en mann som sitter med buksene på knærne og har tissen ute. Vi har mange samtaler med bruk av disse bildene. Vi har minimalt med erfaringer hvor barna blir redde eller synes det er ubehagelig. De spør mye, fniser og ler. Det kan være annerledes for et barn som har erfaringer, og vi lærer også bort hvordan de ansatte skal snakke med barna om å fortelle til noen. Vi vet jo at overgrepene først og fremst skjer blant barnas nærmeste, men vi snakker med dem om at det trenger ikke bare være mamma og pappa, sier Mouridsen.
Han bekrefter også at det virker: Flere antatte volds- og overgrepssaker er avdekket.
– Når de ansatte blir trent på hvordan snakke med barn, og hvordan de kan tolke barna, blir de trygge. Vi får tydelige tilbakemeldinger om at barnehageansatte føler seg tryggere i å se og handle ved bekymring, og at det oppdages flere overgrep, sier Mouridsen.
Kristiansand fortsetter uten
I Kristiansand fortsetter satsingen mot vold og overgrep i barnehagene, men uten NRK-filmene.
– Vi fortsetter uten filmene, og har satt opp nye ferdighetstreningskurs. Vi jobber kontinuerlig for å utvikle vårt materiell, sier kommunalsjef for barnehager i Kristiansand, Gudrun Svensson.
Hun viser til at filmene fra NRK var en mindre del av undervisningsopplegget fra Andersen og Søftestad.
– NRK-filmene var både gode og interessante, men vi måtte forholde oss til at seksårsgrensen innebar at de ikke kunne benyttes uten samtykke, sier Svensson.
Hun registrerer at diskusjonen går.
– Jeg kan godt forstå at de som har vært vant til å bruke filmene, sier «ok hva nå?». Men vi synes opplegget vi har er veldig bra og stoler på det pedagogiske tilbudet vi har godt implementert. Det er jo også i stadig utvikling, sier Svensson.
– Vi samarbeider med alle
Og hva med Andersen og Søftestad, som underviser barnehageansatte i Agder både med og uten filmene?
– Vi samarbeider med alle, uavhengig av hvilke løsninger de velger, men vi går god for filmene på NRK Super. Vi tenker at barn som ikke selv har opplevd seksuelle overgrep ikke klarer å forstå hva det innebærer, mens det kan være gjenkjennende for barn som har opplevd det selv, sier Andersen og fortsetter:
– I en trygg ramme sammen med voksne de kjenner er dette til hjelp for dem som trenger det aller mest. Vårt opplegg er et kommunikasjonsverktøy, der de voksne i barnehagen undrer seg sammen med barna om ulike temaer, og må ikke forveksles med et undervisningsopplegg der voksne belærer barna. Vi tror det både kan styrke barna i det forebyggendearbeidet, og erfaring viser at det også kan bidra til å avdekke overgrep og krenkelser. Vi er tilhengere av å bruke få konkreter, som filmer, tegninger eller dukker, fordi det noen ganger kan begrense mer enn det styrker samtalen. Samtidig ser vi at mange barn liker filmene, og de kan være et godt hjelpemiddel for de voksne.
Red tillegger følgende informasjon den 27.02.2025: Denne saken ble først publisert i MOT utgave 2025-01.